Jo mer jeg forsøker å planlegge undervisning for dette semesteret, jo mer innser jeg hvor mange ting jeg egentlig har lyst til å lære bort til ferske frontendutviklere som ikke er faglig.

Frontend er så mye. Det er kode, og det er design, men mer enn det er det kultur, og det er innhold, og det er digital tilstedeværelse. Det er kunsten å gjøre kode til noe personlig, design til noe unikt, noe bare du selv kan lage.

Det er å bryte ut av boksen og begynne å gjøre unike ting på nettet, som å gi blaffen i hva en "vanlig" hjemmeside er og heller bare lage en lekeplass fylt med tilfeldigheter og ephemera, som en slags korktavle med plass til alt som er ditt. Bilder av en søt hund du så på en tur i nabolaget, tanker om hvordan det er å begynne å spille ukulele, research om hvilken kafé som har den beste matchaen, en løpende liste over liminal spaces du har funnet.

Det er å lage en liten hageflekk på nettet, et nett som vanligvis er omgitt av store, glå klosser vi kaller Instagram og Facebook og Tiktok og X og Threads. En liten øy i et hav av likhet der ingen regler gjelder og du kan gjøre akkurat hva pokker du vil, for det er jo din jævla øy, tross alt, ingen andres.

Og det er bittert at det er så enkelt å lære bort koding, men så vanskelig å lære bort hvorfor koding er så vidunderlig vilt og flyktig og sært. Nettet har en helt spesiell side som ikke finnes på noen annen type plattform; det er skarpe kanter og hjørner og store hull i gulvene, nettopp fordi du kan gjøre hva pokker du vil.

Hvordan lærer man bort egenart i en æra der alt vi blir fortalt er at vi skal være som alle andre?