Hva skjer?

Det er fantastisk å se gjennom Type Foundry Directory og fantasere om at når jeg en gang vinner i Eurojackpot så skal jeg kjøpe alle disse fontene, for, altså, rrrrrowr så mye fint det er der ute!

Jeg må jo bli litt sjarmert av at noen har startet seven39, et sosialt nettverk som bare er åpent tre timer om dagen, og litt nysgjerrig på hva som egentlig foregår der inne. Jeg får nok aldri vite det siden det bare er åpent midt på natten her til lands og jeg har blitt så gammel at jeg begynner å gjespe og ville legge meg når klokka er sju på kvelden.

Altså, herregud, Tromsø kommune.

Det er så latterlig åpenbart hva som har skjedd her. Alternativene er liksom...

Enten så har Tromsø kommune bare sagt at de ikke vet hvordan de skal argumentere for saken sin og tenkt, jaja, så lenge vi finner på noen forskningsresultater som taler for vår sak og ingen sjekker dem, for ingen gidder vel å sjekke dem, så går det jo sikkert greit?

Eller så har noen sittet og tenkt, men herregud, kan vi ikke bare bruke kunstig intelligens til dette? Hvorfor skal vi sitte og skrive og jobbe og planlegge alle disse møtene og gjøre denne lange jobben når vi bare kan, du vet, spørre ChatGPT om hva ChatGPT synes?

Spiller det noen rolle at elleve av atten kildehenvisninger, nesten to tredjedeler av grunnlaget, bare er funnet på? Spiller det noen rolle at ordlyden lukter LLM-oppgulp lang vei? Så lenge vi har pushet ut en rapport som sier at vi kan gjøre hva vi vil så har det vel ingen betydning? Utfallet blir jo det samme?

Jese krøstus.

Jeg kom over noen fantastiske eksempler på kunsten til Nagaoka Shūsei og kjente med en gang at det kilte litt i nerdebeinet. Jeg har alltid vært glad i denne typen sci-fi, og spesielt hvor fantastiske datamaskinene ser ut! Jeg skulle ønske det var dit vi var på vei fremfor kjipe, kjedelige bokser av glass og plater av glass i ulike størrelser. Det føles så basic i forhold.

Det var ikke egentlig meningen at det skulle bli sånn, det bare ble sånn.

Jeg ble litt oppgitt over at jeg ikke fant en distraction free writing-app som hadde alt jeg ønsket meg, så det endte til slutt opp med at jeg begynte å lage min egen, og, vel, her er vi. Skriblemonster er en ting.

Om jeg først skal lage noe som fungerer sånn som jeg vil, hvorfor ikke dele det med verden, liksom? Arbeidet er pågående, og det er mange skarpe kanter å ødelegge seg på fremdeles, så vær forsiktig med spesielt lagring og åpning av filer.

Jobber du med tech? Har du en katt? Da må du jammen sjekke ut TechCats sporenstreks så katten din kan få den oppmerksomheten den fortjener!

Om du, som meg, savner de gode gamle dagene før teknologispacet ble oversvømt av alskens mulige hype-greier, så kan jeg anbefale en tur innom Never Obsolete for en god dose nostalgi og teknovidunder.

Ahhh, for en deilig tid det tidlige 2000-tallet var!

Tok en liten kveldstur for å prøve å gå opp den vonde ryggen og de vonde beina mine. Kroppen ble kanskje ikke noe bedre, men hodet ble litt klarere, og jeg fikk testet ut den nye fargesimuleringen på kameraet mitt. Siden det var solnedgang måtte jeg selvfølgelig ta en selfie.

1x Engineer er en utmerket liste over hvordan mange utviklere er og hvordan mange flere utviklere burde være, siden utvikling er et fagfelt med en rimelig stor andel grind-kultur. Jeg er en 1x engineer. Eller, jeg var. Kanskje jeg fremdeles er det og bare ikke vet det. Hvem vet? Men det er iallefall noe å etterstrebe.

Ethan Marcotte har redesignet omslaget på You Deserve a Tech Union, en fabelaktig bok han har skrevet og som fortjener enorm oppmerksomhet, særlig i disse dager, enten du befinner deg i USA eller ei. Ikke bare fordi temaet er brennhett men også fordi Ethan Marcotte er en av de viktigste stemmene i fagfeltet mitt.

Ærlig talt, Owls in Towels? Dere har vunnet. Jeg vil fysisk komme til dere og gi dere et faktisk trofé for å ha laget denne fantastiske nettsiden, som er sertifisert verdens foreløpig beste nettside. Enkelt og greit. Når vi snakker om "the weird web" så er det nettopp det her: snevert og nisjedrevet og regelrett fantastisk.

kode24 har skrevet om hvordan eieren av domenet instagram.no laget en falsk innlogging for å demonstrere hvilke sikkerhetsproblemer man kan komme borti om man ikke er forsiktig på nett. Stuntmannen kom en tur innom Norsk programmering og fikk forklart hensikten bak.

Jeg tenker at dette nok var den minst lure måten å gjøre det på når man først har fått kloa i domenet. Ikke oppnår du noe annet enn å få domenet rapportert til Google for phishing som seg hør og bør, ikke fremstår du spesielt proff på noens vegne, ikke fremstår du spesielt troverdig når du lurer folk til å gi fra seg brukernavn og passord, og ikke virker det spesielt tillitsvekkende når du lover dyrt og hellig at neida, jeg har ikke tatt vare på brukernavnet og passordet ditt enda du har sendt det inn, jeg har bare brukt det til å sende deg en mail.

Jeg tenker også at stuntmannen selv fikk akkurat det han ønsket seg: oppmerksomhet. På godt og vondt.

Det er kanskje ingen hemmelighet at Trent Walton er ett av mine store idoler hva gjelder design og typografi, og navigasjonen på den nye nettsiden hans er et godt eksempel på hvorfor. Helt nydelig utført.

Jeg har nå sittet og skreket som en fjerdeklassing og det er ingen øvelse: Orisinal-spillene er tilbake! På ordentlig! De virker! De fungerer som de skal! Tegningene! Mekanikkene! Musikken!!

Helvetica Blanc bare treffer de riktige nevronene for meg på en måte jeg ikke helt greier å forklare. Det er noe med det esoteriske og absurde og sære i det hele som tiltaler meg på en pussig måte.

Og sånn apropos snevre nisjenettbutikker? Helvetica Blanc har en tarotkortstokk til salgs. Jeg jobber veldig hardt med meg selv akkurat nå for ikke å kjøpe den.