Hva skjer?

• Tek.no i en nyhetsoverskrift: Bare i USA!
• Tek.no i samme nyhetsoverskrift: Kommer snart til Europa!

Bestem dere, da.

Robert Kingett har skrevet en tekst kalt The Colonization of Confidence, og det er kanskje den beste teksten jeg har lest om generativ AI noensinne. Det er et sint, kraftig følelsesutbrudd, et jeg tror og håper mange kjenner på daglig.

Teknofetisjister har det med å redusere problemstillingene rundt generativ AI til hva det kan og ikke kan gjøre, hvordan man skal bruke det som et verktøy på riktig måte, og hvordan det kommer til å revolusjonere verden. Teknofetisjister vil fortelle deg side opp og side ned om hvordan de har rett og du har feil, som om de har forstått noe du ikke har, bare fordi de med generativ AI klarer å gjøre ting de aldri har klart tidligere, slik som å skrive gode tekster eller lage det de kaller kunst.

Det er fordi ti av ti teknofetisjister ikke er villige til å bruke sin dyrebare tid og tankevirksomhet på å prøve å lage noe selv, jobbe med evner og kunnskap og kompetanse for å forbedre seg over tid. Teknofetisjister har laget en kultur der det ikke bare er akseptabelt, men rett og slett påkrevd, å prioritere anslått effektivitet og øyeblikkelig tilfredsstillelse over fagstolthet og menneskelighet. Teknofetisjister vil kalle det "demokratisering" fordi det høres pent ut, men det handler egentlig om å forsøke å gjøre mennesker avfeldige slik at vi ikke trenger å betale dem for menneskeligheten deres i arbeidet de utfører. Dette er ikke teknologi som er laget for å befri menneskeheten, det er teknologi som er laget for at de rike skal bli rikere.

Det er sinnssvakt at vi holder på sånn og vi må holde opp.

Henry Desroches er ikke noen hvemsomhelst på nettet, særlig ikke for oss som er glade i nettet, og med artikkelen A Website To Destroy All Websites slår han hull på den patetiske nett-eksistensen vi er befengt med i dag. Ikke bare er teksten fabelaktig, men designet da gitt!

Louie Mantia har blogget om en julegave han laget til sønnen til en venn, og når jeg ser resultatet blir jeg helt slått i bakken — akkurat sånn har jeg lyst til å gjøre en gang også! Noe så latterlig kult!

Greit, jeg er kanskje vokst opp i en tid der fysiske billetter var en større greie enn de er nå siden alt er digitalt, og digitale billetter er jo mer praktiske og alt det der. Men det er noe med den fysiske presentasjonen som har så mye å si: følelsen av papiret, utseendet og designet av billettene, den fordømt kule konvolutten... Jeg skulle ønske jeg hadde mer utstyr til å gjøre sånne ting selv. Ikke at vi har et Disneyland i nærheten vi kan besøke men allikevel.

For øvrig, shoutouts til den stakkars videregående-eleven i praksis som måtte omgås mine fordømte blodårer i dag. Han gjorde sitt beste. Det gjorde også den faste ansatte ved legekontoret, men til tross for fem stikk, hvorav to av dem var i håndbaken, kunne de ikke finne noe blod i dag. Som betyr at jeg må tilbake i løpet av jula og la dem stikke meg igjen, sikkert fem ganger til, sikkert to ganger i håndbaken, for å konkludere med at "nei, det her var ikke lett" slik vi også konkluderte i dag.

Jeg skal ikke si at jeg satt og tenkte "du kommer til å bomme" mens den lovende unge mannen jobbet iherdig med å finne frem nåler og rør og remedier, men det er en uskreven regel at man skal i hvert fall ikke treffe på første forsøk i mine årer, ikke tale om. Jeg håper ikke selvtilliten hans gikk helt i knas.

Jeg har jo vært i faget lenge nok til å vite at prosessene med å søke om jobb og gå i intervjuer og sånt er litt voldsom noen ganger.

Men denne stillingen er det mest vanvittige jeg noen gang har sett.

Rett nok ser de etter en spesialist innen AI, så idéen er vel at de skal bruke AI til å produsere disse greiene de spør etter.

For når man driver med generativ AI og sånt så trenger man jo ikke kunne noenting. Sant?

Neida. Joda. Neida.

Joda.

Jeg ble i dag oppmerksom på Waterfox, en Firefox-avart med ekstra fokus på sikkerhet og personvern, og kanskje viktigst for meg: uten alt det ekstra AI-tullet som har gjort Firefox så bedritent det siste året. Etter en kort introøkt må jeg si at det virker lovende så langt, uten at jeg er helt sikker på om det kommer til å erstatte Vivaldi for meg. Det er ellers betryggende å høre om Vivaldi sin roadmap for neste år, sånn apropos.

Jeg er veldig fascinert av Strangers By Spring, som er en aldeles nydelig nettside orientert rundt kreativ skriving. Bruken av bilder, fonter og visuelle effekter er helt utmerket, og scroll-effekten fra bilde til bilde er fascinerende.

Snakker om Pokémon Unbound, musikken til det spillet er absolutt fantastisk.

Min personlige favoritt er nok musikken fra Cinder Volcano siden den gir meg veldig kiling i mellomgulvet, litt nittitallsvibber og sommerfølelse om hverandre.

Musikken fra Pokémon Legends: Z-A var ikke dårlig, altså. Men den er ikke noen Cinder Volcano.

I høst har jeg spilt to Pokémonspill: et som ble laget av Game Freak og er et ekte Pokémonspill, og et fan-laget spill basert på en gammel spillmotor for Gameboy Advance kalt Pokémon Unbound.

Det ene spillet var helt fantastisk, med en spennende historie, masse gode sidequests, en engasjerende verden å utforske, muligheter for å tilpasse vanskelighetsgraden, og ikke minst alle de mekanikkene og detaljene som gjør Pokémon så morsomt å spille.

Det andre spillet var Pokémon Legends: Z-A.

De siste par ukene har jeg jobbet med en personlig "fagblogg", men jo mer jeg jobber med den jo mer innser jeg at jeg egentlig vil jobbe med layouten på hjemmesiden min siden den er litt... Basic.

Jeg har jobbet med og lært en god del nye teknikker som jeg vil sette ut i praksis her sånn at ting kan skalere litt bedre. Ny reset, bruk av layers, mer bruk av fluid typography, mer utstrakt bruk av CSS Grid. Farger og design forblir nok mye det samme som før, men håpet er å kunne gjøre siden litt mer robust.

Når skal jeg få tid til dette, spør du? Det vet da fåglarne.

Greit, nå holder det.

Etter å ha testet litt hit og dit i et års tid har jeg omsider landet på at Vivaldi er nettleseren for meg.

Jeg er litt lei av hvordan Firefox får AI-features sneket inn her og der uten at man kan slå dem av på en enkel måte, og jeg er ikke helt fan av de tingene Mozilla gjør bestandig. Frem til forholdene bedrer seg kan jeg godt prøve et stint med Vivaldi nå.

Og ja, jeg har prøvd Zen Browser. Det var ikke for meg.

Jo mer jeg forsøker å planlegge undervisning for dette semesteret, jo mer innser jeg hvor mange ting jeg egentlig har lyst til å lære bort til ferske frontendutviklere som ikke er faglig.

Frontend er så mye. Det er kode, og det er design, men mer enn det er det kultur, og det er innhold, og det er digital tilstedeværelse. Det er kunsten å gjøre kode til noe personlig, design til noe unikt, noe bare du selv kan lage.

Det er å bryte ut av boksen og begynne å gjøre unike ting på nettet, som å gi blaffen i hva en "vanlig" hjemmeside er og heller bare lage en lekeplass fylt med tilfeldigheter og ephemera, som en slags korktavle med plass til alt som er ditt. Bilder av en søt hund du så på en tur i nabolaget, tanker om hvordan det er å begynne å spille ukulele, research om hvilken kafé som har den beste matchaen, en løpende liste over liminal spaces du har funnet.

Det er å lage en liten hageflekk på nettet, et nett som vanligvis er omgitt av store, glå klosser vi kaller Instagram og Facebook og Tiktok og X og Threads. En liten øy i et hav av likhet der ingen regler gjelder og du kan gjøre akkurat hva pokker du vil, for det er jo din jævla øy, tross alt, ingen andres.

Og det er bittert at det er så enkelt å lære bort koding, men så vanskelig å lære bort hvorfor koding er så vidunderlig vilt og flyktig og sært. Nettet har en helt spesiell side som ikke finnes på noen annen type plattform; det er skarpe kanter og hjørner og store hull i gulvene, nettopp fordi du kan gjøre hva pokker du vil.

Hvordan lærer man bort egenart i en æra der alt vi blir fortalt er at vi skal være som alle andre?

Jeg blir så fascinert når nerder gjør skikkelige nerdeting, sånn som å bygge opp en Mac fra åttitallet, bare med helt nye deler, som This Does Not Compute har gjort. Det får meg selvfølgelig til å ville gjøre noe lignende selv, men når jeg ser hvor mye penger og tid som går med i et sånt prosjekt og ikke minst ser alle mulige kunnskaper jeg hadde måttet tilegne meg... Vel, noen ganger er det helt greit å bare holde på med kode også.

Jeg blir alltid glad når jeg kommer over sider som The HTML Hobbyist fordi vi trenger flere sider som, vel, gjør det gamle, ekte internettet nytt igjen. Lær deg HTML og lag deg en nettside, du også.