Hva skjer?

De siste par ukene har jeg jobbet med en personlig "fagblogg", men jo mer jeg jobber med den jo mer innser jeg at jeg egentlig vil jobbe med layouten på hjemmesiden min siden den er litt... Basic.

Jeg har jobbet med og lært en god del nye teknikker som jeg vil sette ut i praksis her sånn at ting kan skalere litt bedre. Ny reset, bruk av layers, mer bruk av fluid typography, mer utstrakt bruk av CSS Grid. Farger og design forblir nok mye det samme som før, men håpet er å kunne gjøre siden litt mer robust.

Når skal jeg få tid til dette, spør du? Det vet da fåglarne.

Greit, nå holder det.

Etter å ha testet litt hit og dit i et års tid har jeg omsider landet på at Vivaldi er nettleseren for meg.

Jeg er litt lei av hvordan Firefox får AI-features sneket inn her og der uten at man kan slå dem av på en enkel måte, og jeg er ikke helt fan av de tingene Mozilla gjør bestandig. Frem til forholdene bedrer seg kan jeg godt prøve et stint med Vivaldi nå.

Og ja, jeg har prøvd Zen Browser. Det var ikke for meg.

Jo mer jeg forsøker å planlegge undervisning for dette semesteret, jo mer innser jeg hvor mange ting jeg egentlig har lyst til å lære bort til ferske frontendutviklere som ikke er faglig.

Frontend er så mye. Det er kode, og det er design, men mer enn det er det kultur, og det er innhold, og det er digital tilstedeværelse. Det er kunsten å gjøre kode til noe personlig, design til noe unikt, noe bare du selv kan lage.

Det er å bryte ut av boksen og begynne å gjøre unike ting på nettet, som å gi blaffen i hva en "vanlig" hjemmeside er og heller bare lage en lekeplass fylt med tilfeldigheter og ephemera, som en slags korktavle med plass til alt som er ditt. Bilder av en søt hund du så på en tur i nabolaget, tanker om hvordan det er å begynne å spille ukulele, research om hvilken kafé som har den beste matchaen, en løpende liste over liminal spaces du har funnet.

Det er å lage en liten hageflekk på nettet, et nett som vanligvis er omgitt av store, glå klosser vi kaller Instagram og Facebook og Tiktok og X og Threads. En liten øy i et hav av likhet der ingen regler gjelder og du kan gjøre akkurat hva pokker du vil, for det er jo din jævla øy, tross alt, ingen andres.

Og det er bittert at det er så enkelt å lære bort koding, men så vanskelig å lære bort hvorfor koding er så vidunderlig vilt og flyktig og sært. Nettet har en helt spesiell side som ikke finnes på noen annen type plattform; det er skarpe kanter og hjørner og store hull i gulvene, nettopp fordi du kan gjøre hva pokker du vil.

Hvordan lærer man bort egenart i en æra der alt vi blir fortalt er at vi skal være som alle andre?

Jeg blir så fascinert når nerder gjør skikkelige nerdeting, sånn som å bygge opp en Mac fra åttitallet, bare med helt nye deler, som This Does Not Compute har gjort. Det får meg selvfølgelig til å ville gjøre noe lignende selv, men når jeg ser hvor mye penger og tid som går med i et sånt prosjekt og ikke minst ser alle mulige kunnskaper jeg hadde måttet tilegne meg... Vel, noen ganger er det helt greit å bare holde på med kode også.

Jeg blir alltid glad når jeg kommer over sider som The HTML Hobbyist fordi vi trenger flere sider som, vel, gjør det gamle, ekte internettet nytt igjen. Lær deg HTML og lag deg en nettside, du også.

DrawAFish.com er en fantastisk side som demonstrerer akkurat hvor bra det gamle internettet var. Bare... Tegn en fisk og se den svømme rundt med andre fisker som andre har tegnet. Intet mer, intet mindre, og helt utmerket fra start til slutt.

Så Nickelodeon har avlyst Tiny Chef, og jeg vet ikke hvem jeg trenger å sparke i baken her men altså herregud se på denne videoen! Du kan da ikke avlyse noe sånt?! Har det klikka for dem?!

Jeg har ikke en gang hørt om denne serien før i dag men denne videoen ødela meg helt og nå må jeg sørge for at det blir litt rettferdighet her i verden!

Design by Humans er min favorittbutikk på nettet for t-skjorter. I forrige uke var jeg på konserten til Jean Michel Jarre, og bestemte meg for å ha på meg den samme t-skjorta som jeg hadde på meg da jeg var på konserten hans den aller første gangen i 2009 — den er nemlig like fin ennå, seksten år senere. Samme med de andre t-skjortene jeg har kjøpt derfra, utrolig nok.

Hoo, det er en stund siden sist jeg skrev noe her, hva? Jeg får vel skrive noe kløktig nå, da.

Jeg har det veldig bra i ny jobb. Det er gøy å tenke på koding fra et helt annet perspektiv enn før, og jeg merker jeg fremdeles har mye kjærlighet for faget mitt. Det blir spennende å komme i gang til høsten.

Jeg skal prøve å bli flinkere til å skrive oftere her. Det har bare ramlet ut fordi det har vært så mye annet som har skjedd i det siste. Dette er enten et veldig bra tegn eller et veldig dårlig tegn. I dette tilfellet er det et veldig bra tegn.

Det er fantastisk å se gjennom Type Foundry Directory og fantasere om at når jeg en gang vinner i Eurojackpot så skal jeg kjøpe alle disse fontene, for, altså, rrrrrowr så mye fint det er der ute!

Jeg må jo bli litt sjarmert av at noen har startet seven39, et sosialt nettverk som bare er åpent tre timer om dagen, og litt nysgjerrig på hva som egentlig foregår der inne. Jeg får nok aldri vite det siden det bare er åpent midt på natten her til lands og jeg har blitt så gammel at jeg begynner å gjespe og ville legge meg når klokka er sju på kvelden.

Altså, herregud, Tromsø kommune.

Det er så latterlig åpenbart hva som har skjedd her. Alternativene er liksom...

Enten så har Tromsø kommune bare sagt at de ikke vet hvordan de skal argumentere for saken sin og tenkt, jaja, så lenge vi finner på noen forskningsresultater som taler for vår sak og ingen sjekker dem, for ingen gidder vel å sjekke dem, så går det jo sikkert greit?

Eller så har noen sittet og tenkt, men herregud, kan vi ikke bare bruke kunstig intelligens til dette? Hvorfor skal vi sitte og skrive og jobbe og planlegge alle disse møtene og gjøre denne lange jobben når vi bare kan, du vet, spørre ChatGPT om hva ChatGPT synes?

Spiller det noen rolle at elleve av atten kildehenvisninger, nesten to tredjedeler av grunnlaget, bare er funnet på? Spiller det noen rolle at ordlyden lukter LLM-oppgulp lang vei? Så lenge vi har pushet ut en rapport som sier at vi kan gjøre hva vi vil så har det vel ingen betydning? Utfallet blir jo det samme?

Jese krøstus.

Jeg kom over noen fantastiske eksempler på kunsten til Nagaoka Shūsei og kjente med en gang at det kilte litt i nerdebeinet. Jeg har alltid vært glad i denne typen sci-fi, og spesielt hvor fantastiske datamaskinene ser ut! Jeg skulle ønske det var dit vi var på vei fremfor kjipe, kjedelige bokser av glass og plater av glass i ulike størrelser. Det føles så basic i forhold.

Det var ikke egentlig meningen at det skulle bli sånn, det bare ble sånn.

Jeg ble litt oppgitt over at jeg ikke fant en distraction free writing-app som hadde alt jeg ønsket meg, så det endte til slutt opp med at jeg begynte å lage min egen, og, vel, her er vi. Skriblemonster er en ting.

Om jeg først skal lage noe som fungerer sånn som jeg vil, hvorfor ikke dele det med verden, liksom? Arbeidet er pågående, og det er mange skarpe kanter å ødelegge seg på fremdeles, så vær forsiktig med spesielt lagring og åpning av filer.

Jobber du med tech? Har du en katt? Da må du jammen sjekke ut TechCats sporenstreks så katten din kan få den oppmerksomheten den fortjener!