Yrkesskadet
Jeg hadde en fantastisk run-in med NAV i dag jeg ikke har sett maken til før.
Jeg var nylig sykmeldt noen dager og måtte dermed sende inn søknad om sykepenger, as you do. Logge inn, fylle ut skjemaet som jeg pleier, ergre meg over at Capgemini fremdeles står oppgitt som arbeidsgiver, hei hvor det går.
Helt til jeg kommer til et nytt spørsmål jeg ikke har sett før. Har sykefraværet noe å gjøre med yrkesskaden din?
...Yrkesskaden.
Vent, yrkesskaden? Hvilken yrkesskade? Jeg har da ingen yrkesskade! Nei, her er det noe galt, sier jeg, og fomler meg gjennom den ikke alltid like logiske menyen deres og finner seksjonen om yrkesskade. Får beskjed på elegant vis gjennom et kort som ikke en gang er alignet riktig at, joda! Vi har en yrkesskadesak på deg! Fra desember, 2000!
Du vet, den gangen du var tretten år og bare såvidt var kommet i stemmeskiftet? Da ble du yrkesskadet. Vi forteller deg selvfølgelig ikke noe annet enn datoen det ble meldt inn, datoen det ble gjort et vedtak, og i hvilket kommunenummer dette skjedde. For alle går jo selvfølgelig rundt og husker kommunenumrene i huet til alle tider!
Første tanke: nå har de trøbbel ett eller annet sted. Systemene snakker ikke med hverandre som de skal og nå får jeg se noen andre sine yrkesskadesaker på min side, og her blir det gøy å lese avisene så fort mediene får nyss om dette. I det minste får jeg vel kanskje si fra, så vet de at det er en feil et sted.
Til deres fordel: jeg fikk kommet meg inn på chatten og snakket med et menneske innenfor rimelig kort tid, og dette mennesket kunne fortelle meg at dette får de mange spørsmål om. For nå har de nemlig endret skjemaet og lagt til et steg der du, om du har noen yrkesskadesaker registrert på deg, må si om sykefraværet ditt har noe med denne skaden å gjøre. Det gir jo... Forsåvidt mening.
Deretter kom den viktigste opplysningen: kunne det være at du hadde blitt skadet eller syk på skolen den gangen? For da er det sånn at det må meldes yrkesskade om behandlingen skal dekkes av det offentlige.
Og det stemmer. Jeg brakk lillefingeren på skolen og måtte på legevakta i åttende klasse. Mysteriet løst. Tommel opp til både forklaringen fra personen jeg snakket med og måten de møtte meg på. Det skal de ha kudos for.
Men, NAV. Vi må allikevel snakke om to ting.
For det første: de forklarende tekstene i grensesnittet deres er ikke gode nok. Jeg får ikke vite noe annet om yrkesskaden min enn datoer og kommunenummer. Jeg, som har lang husk og fungerende hukommelse, klarer å forstå at dette er fra den gangen jeg brakk lillefingeren på skolen når jeg hører sammenhengen. Mennesker med dårlig hukommelse, kognitive vansker, posttraumatiske lidelser og så videre, derimot, gjør kanskje ikke det. Det er vanskelig nok som det er å gå gjennom prosessene deres. Tenk om dere bare kunne ha skrevet litt mer om hva dette vedtaket egentlig handlet om, så jeg forsto det. Tenk om dere kunne skrevet noe om at, hei, dette steget i søknadsprosessen er nytt, så ikke bli nervøs om det plutselig dukker opp for deg. Tenk om dere kunne brukt litt mer tid på å gjøre prosessen brukervennlig, som dere ærlig talt har blitt langt flinkere på gjennom årene.
For det andre: det er flaut at jeg nå hver gang jeg fyller ut dette skjemaet må presisere at nei, jeg har ikke vært sykmeldt fordi ei jente i A-klassen med attitude som en gangster-rapper tilfeldigvis brakk lillefingeren min i en krangel om en hvetebolle fra Kiwi.
Mest flaut for meg siden hun fikk hvetebolla og jeg fikk tre uker med gips.