Vegar vs Flyttelasset: Runde 1
I dag har jeg flyttet, sånn ordentlig, til nye leiligheten min. Jeg kan med ærlighet si at jeg aldri har lyst til å flytte igjen, både fordi leiligheten er dødslekker og fordi, helt seriøst, hva faen tenkte jeg med da jeg bestemte meg for å flytte frivlllig?
Ting vi har lært, gjort eller opplevd i dag:
- Vaskemaskiner er det tyngste materialet vitenskapen kjenner til. Ikke sorte hull, ikke superfortettede metallegeringer, ikke mødrene i "yo mama so fat"-spøkene fra tidlig totusentall. Har du lyst til å løfte en vaskemaskin? Helt topp, det, bare ta godt tak under denne kjempeskarpe kanten her og kjenn den bore seg inn i knoklene dine!
- Jeg har altfor mange planter. Sånn helt alvorlig: jeg hadde, som ganske mange i landet, en skikkelig dille på grønne planter i fjor. (Riktignok begynte jeg min dille før VG skrev om det så jeg føler meg som en trendsetter.) Så jeg kjøpte en ti-tolv stykker i viten om at 75% sikkert kom til å visne hen innen en uke var gått. Så langt er tallet null. Alle ble med på lasset. Det er leiligheten min og Amazonas, liksom.
- Min søster er vill på Marketplace og Finn. Jeg vet ikke hvem hun har det fra, men meg er det ikke; absolutt alt kan gis bort eller selges, og det er ikke den ting man ikke kan få tak i. Har du lyst på en spisestue? Mediemøbel? Regulerbar seng? Bare å ta kontakt.
- Min søster har så langt stilt spørsmålet "hvor kjøpte du den hen?" 39 ganger. Dette er en forløper til "åh, den var fin", som så blir til "åh, sånn kunne vi hatt hjemme også". Veien er kort derfra til "monsteraen eller livet". Det har jeg sett på western.
- Kommer du på en gammel barnesang mens du holder på med flytting, kommer den til å være i hodet ditt som en kakofoni av håpløshet helt til siste lasset er båret inn. Dagens utvalg var "min hatt den har tre kanter" etterfulgt av "fader Abraham" på repeat mens jeg bar inn sofaen. Det har for øvrig aldri sittet noen i den sofaen som heter Abraham.
- Familien min er fabelaktig. Jeg lurer riktignok på hvor grensa går for hvilke sinnsyke eventyr de bidrar med å få gjennomført når de først går med på å flytte en hel jævla kåk over i en annen kåk. Pappa hadde blitt med på statskupp og sagt "det var da bare hyggelig" fordi han er sånn, mens min søster hadde blitt med om jeg hadde smågodt og kanskje en tørr julekakeskalk.
- Det er lurt å ha nok flytteesker. Jeg har aldri sett noen pakke en brødkniv i et påskeegg før, men jeg tror det var et vennlig hint fra min søster om at kanskje ikke prosessen var fullt så ryddig som den burde ha vært.
- Vi traff en veldig hyggelig - og veldig full - mann på restaurant i dag. Min svoger har en tendens til å finne nye venner i disse menneskene enten han vil eller ei. Jeg satte noe av banansplitten min i nesa da den småbesudlede gjesten spurte om vi var i Bergen, og min svoger uten å lette på et halvt øyenbryn svarte med sin muntreste stemme, "ikke ennå!"
- Da vi ankom den nye kåken med det første flyttelasset tenkte jeg å parkere i carporten min. Tross alt er den jo min. Det var bare det at noen hadde satt opp telt der. Inne i carporten, i tjueåtte grader. Først da jeg skrudde av motoren og gikk ut stakk det et hode ut som lurte på om jeg hadde tenkt til å parkere. Jeg jobber fortsatt med å finne på en god respons.
- Dagens dusj er den deiligste jeg har tatt på mine snart 34 leveår.