Du vet sånn fnising man bare ikke klarer å stanse uansett hvor hardt man prøver, selv når folk ser stygt på en? Sånn man noen ganger fikk som niåring i veldig upassende situasjoner, over noe som egentlig ikke er morsomt, for noen andre enn deg selv?

Sånn fniste jeg i dag da jeg så at Den Norske Kirke søker etter en skyarkitekt.