Så, det viktigste først: jeg har nylig lansert Skriblemonster, mitt eget hjemmekokte forstyrrelsesfrie skriveverktøy. Det er fullstendig webbasert så det fungerer uavhengig av operativsystem, koster ingenting å bruke og inneholder kun den mest basic funksjonaliteten jeg trenger.

Hvorfor laget jeg dette fra scratch når det finnes en halv milliard andre teksteditorer der ute? Jo, nå skal du høre: jeg ble ærlig talt litt sur.

Jeg har brukt en del forskjellige verktøy som gjør dette opp gjennom årene, fra OmmWriter til Typora til FocusWriter til iA Writer. Og joda, de fungerer jo til å skrive tekst i, men uansett hvilket verktøy jeg snur meg mot så har det liksom ikke alt jeg ønsker meg på én gang.

FocusWriter har ikke en app for macOS lenger, for eksempel, og jeg har hatt varierende hell med hvor godt den fungerer på skjermer med større oppløsning og rendering av enkelte fonter. Typora fungerer sånn passelig greit, men jeg trenger ikke egentlig all funksjonaliteten den har, og jeg liker ikke hvordan scrollingen fungerer. OmmWriter har ingen Linux-app. Det har heller ikke iA Writer, og dessuten: $29 for en utgave til Windows og $49 for en utgave til macOS? Nei.

I min lille trassepisode der jeg satt og var sur fordi jeg ville ha noe men bare ikke noe av dette så begynte jeg å tenke på hva jeg egentlig vil ha av et skriveprogram.

Når jeg skriver i forstyrrelsesfri modus trenger jeg ikke rik tekst. Da skriver jeg bare små fortellinger og noveller og sånt, og da blir Markdown overflødig. Om jeg trenger Markdown går jeg for Obsidian uansett, som er et helt fantastisk verktøy til strukturerte notater og sånt. Så lagring trenger ikke gjøres i noe annet enn tekstfiler, og det er ikke spesielt komplisert å få til.

Deretter: typewriter scrolling. Jeg har kanskje skjønt at jeg er litt sær, men jeg er glad i typewriter scrolling fordi jeg ikke liker at fokuset mitt må flytte seg mens jeg skriver, og appene jeg har nevnt implementerer scrolling så forskjellig; noen gjør at hele dokumentet hopper en halv skjermhøyde opp når du når bunnen, noen gjør det sånn at når du først har nådd bunnen av skjermen så er det der tekstlinja befinner seg med mindre du scroller manuelt. Og andre igjen har hele konseptet med fysiske ark så du plutselig havner på en ny side midt inni en bolk av tekst.

Og så er det styring av utseende som jeg ikke trenger masse verktøy og muligheter rundt. Lys modus, mørk modus, sans-serif-font og serif-font. Så enkelt er det. Jeg liker muligheten for fullskjermmodus, men ikke at det skal være påkrevd for at appen skal se bra ut.

Så hva gjør en nerd egentlig når hen kommer inn i en situasjon som denne, der ingen eksisterende løsninger og standarder virker gode nok og bare ikke treffer riktig på krav og ønsker? Selvfølgelig lager nerden det selv.

Det skulle virkelig ikke mye til heller. Skriblemonster består av 293 linjer kode, og det inkluderer tomme linjer for lesbarhet. Noen enkle knapper knyttet opp mot noen enkle JavaScript-funksjoner for å styre farger og fonter, noen enkle CSS-regler for utseende som en helhet, et par fine og lesbare fonter, og litt flikking på tekst og lagringsfunksjonen for å få whitespace til å oppføre seg pent.

Ingen serverfunksjonalitet, ingen cookies, ingen sporing. Bare en helt basic HTML-side med riktig styling og litt JavaScript for å lagre og åpne filer. Det er alt jeg trenger av et verktøy som dette, og det er alt jeg laget. Pluss et domenenavn som var litt morsomt, for noen ganger føler jeg meg litt som et skriblemonster.

Det er nesten for dumt å skryte av det, men jeg har bestemt meg for å være flinkere på selvskryt og rask utrulling av konsepter og idéer i 2025, så her er vi. Skriblemonster er live. Jeg er fornøyd. Jeg har fått en skriveapp som er som jeg vil ha den og om andre kan dra nytte av den så er det kult, det også. Og om jeg ikke er fornøyd i fremtiden så endrer jeg den bare så den blir som jeg vil ha den.

Så langt de 293 nyttigste linjene med kode jeg har skrevet i år.