Mikroblogg, side 9

Etterhvert som jeg blir eldre skjønner jeg at livet for det meste består av før og etter.

Før og etter jeg begynte på barneskolen. Før og etter jeg begynte på ungdomsskolen. Før og etter jeg begynte på videregående.

Noen momenter er små, men betydningsfulle øyeblikk som man bare fester seg til.

Før og etter jeg lærte å sykle. Før og etter jeg begynte å spille piano. Før og etter jeg laget konto på Facebook.

Noen momenter er større. Mer betydningsfulle. Positive og negative.

Før og etter jeg tok sort belte. Før og etter farmor gikk bort. Før og etter Making Waves. Før og etter jeg flyttet hjemmefra. Før og etter jeg flyttet for andre gang.

Andre momenter er litt mer diffuse, fordi jeg ikke egentlig har snakket så mye om dem, og jeg ikke helt nøyaktig husker hvor og når og hvordan og hvorledes det skjedde.

Før og etter jeg kom ut av skapet er en vanskelig en.

Jeg husker ikke helt når jeg kom ut av skapet fordi jeg bestandig har vært skeiv, helt fra jeg var barn og vel så det. De siste årene har jeg funnet meg mer til rette i det. Det er skummelt fordi de som er skeive ofte blir sett ned på, mer eller mindre åpent, i større eller mindre grad. Definitivt når man er yngre, heldigvis ikke like mye når man er eldre, men problemet blir ikke borte selv i det herrens år 2022.

Derfor er jeg her nå i dag for å ta for meg en ny før og etter.

Før og etter jeg har skrevet offentlig utenfor en DM eller en gruppechat at jeg er skeiv. Så her er vi. Being gay is a-OK.

God pride, folkens!

Denne uken fikk jeg en lapp i postkassa med en veldig spenstig ordsalat og en lenke til et nettsted (som jeg ikke skal videreføre her av flere grunner enn jeg klarer å liste opp). Et nettsted fullt av konspirasjonsteorier.

Dette nettstedet tilhører en mann som bor en overraskende lang biltur unna meg - han har virkelig brukt en god stund, tydeligvis, på å reise rundt og legge lapper i postkasser for å få folk til å gå inn på siten hans. OK, vi er ikke fulldigitale, men jeg setter pris på innsatsen, altså. Så jeg tenkte å redegjøre for noen av teoriene hans, og hva jeg synes om disse, i en passe tilfeldig rekkefølge. Jeg har aldri fått personlig invitasjon til et konspirasjonsnettsted i postkassa før, så jeg gir ham litt verdi for pengene han la ut på en pakke med A4-ark fra Clas Ohlson.

Bare sånn for ordens skyld: ja, denne mannen tror nok på alle disse tingene.

(PS! Ikke ta kontakt med disse menneskene selv om du vet hvem de er. Konspirasjonsteoretikere er farlige. De tror på det de sier. Ja, virkelig. De tror hundre prosent på det de sier og må regnes som farlige for liv og helse.)

Påstand nummer 1:

Corona finnes ikke, det er derfor du aldri ser noen som hoster og harker av det! Det er diktet opp i løse lufta.

Jeg har kanskje fulgt dårlig med på alle andre de siste to årene eller så, men personlig så hadde jeg COVID-19 i mars. Det var en lite trivelig opplevelse, selv for meg som på det tidspunktet hadde tre vaksiner og "bare" fikk den relativt milde omikronvarianten. Jo, kårånna er en ting. Dårlig forsøk.

Terningkast: 1

Påstand nummer 2:

Atombomber eksisterer ikke, de er diktet opp av løse lufta.

Litt mer interessant. Det er kanskje mer interessant at det ikke er noen begrunnelse for hvorfor de er diktet opp, ei heller noe forsøk på å overbevise meg om at de er diktet opp, utover at de er diktet opp. Noen fine bilder og referanser til 1945. Jeg tror jeg laget en bedre særoppgave om radioaktivitet i naturfag i femte klasse. Og jeg var, for å si det rett ut, en veldig lat femteklassing.

Terningkast: 1

Påstand nummer 3:

Romfart er ikke ekte! Månelandingen skjedde aldri, det var bare en modell! Astronautene som visstnok var på Challenger er ikke døde, de byttet ikke navn en gang!

Gjesp. Famlende forsøk på sensasjonsjournalistikk med noen enkle bilder og tekst sakset og oversatt fra andre steder. Jeg fniste litt over argumentet over at ISS ikke kan være ekte fordi de ikke har tatt den ned på jorda igjen for å gjøre service. Joda, altså, vi får nok ISS ned på jorda om vi virkelig vil, men har du sett noen lande en romstasjon før uten at den går i en million biter? Nei, akkurat. Kanskje det er derfor vi ikke har tatt den ned?

Terningkast: 2

Påstand nummer 4:

Du befinner deg inne i et stasjonært bygd terrarium/ veksthus, ikke på en planet fritt i et rom!

Hehey, en flat-earther! Veldig mye på denne siden om at jorden er flat og at vi alle er idioter. Veldig mye om at vi bare bedriver smoke and mirrors for at alle skal tro den er rund. Hei, konspirasjonsteoretikere, spørsmål: hvem vinner på å narre folk til å tro at jorda er rund? Hvor er potensialet for utbytte her? Hjelpes.

Terningkast: 2

Påstand nummer 5:

De fly som sprayer chemtrails har ikke passasjerer ombord, kun tanker med det de skal spraye. Selv om dette eventuelt er ufarlig for mennesker så er det fremdeles ikke lov.

Greit, chemtrails også - men det fantastiske er at han ikke skriver et eneste ord om hva som eventuelt er farlig med chemtrails, tvert i mot skriver han at det kanskje, eventuelt, er ufarlig! Men den delen som virkelig fikk meg til å skrikfnise et øyeblikk så marsvinjentene trodde det var ulv her og løp og gjemte seg i huset sitt, var utsagnet om at "Oslo-Politiet er varslet, de velger overse dette!"

Kjære dere som jobber som politifolk i Oslo: dere er fantastiske og jeg håper dere ikke har fått varsel om dette mer enn én gang.

Terningkast: 2

Påstand nummer 6:

Devils Tower i U.S.A var et stort tre som ble saget ned. Enorme trestubber finnes over hele verden, ørkensand er sagflis etter kuttinga.

Nå snakker vi. Det er altså ikke fjell, men trestubber? Enorme trestubber? Og ørkensand er ikke sand men sagflis? Nå har ikke jeg tatt meg bryet her men jeg tror at om du ser på ørkensand i et mikroskop så er det vel vitterlig... Sand? Og om du tar en prøve av fjellet så er det vel stein, og ikke en vedkubbe? Eller??

Terningkast: 4

Påstand nummer 7:

Du kan lage egen sol-plasma ved å legge en tent sigarett inn i en mikrobølgeovn, sett et syltetøyglass opp ned over, gjerne på noen form for påler, og sett på mikrobølgeovnen, du får da plasma.

Atte hæ?

Jeg... Hæ?

Hæ???

Terningkast: 6

Påstand nummer 8:

Caitlyn Jenner, Bananarama, Dronning Maud og Prinsesse Diana er/ var menn!

...Dette er en VELDIG spesifikk samling av personer, altså. Den mest kjente transkjønnede personen i hele verden. En dronning som gikk bort før tyskerne kom til Norge under andre verdenskrig. Prinsesse Diana, med kanskje den mest tragiske bortgangen man kan tenke seg. Og så Bananarama, da.

Det har foregått en hard prioritering under kreasjonen av denne lista, ja.

Terningkast: 4

Påstand nummer 9:

All-seende øyet på 1-dollarseddelen har firkantede deler, som antyder at øyet tilhører en øgle fremfor et menneske. Harald Rønneberg fra i Ung i verden konferansen, med vertikale pupiller.

Jeg hadde helt ærlig glemt alt om Harald Rønneberg helt til noen anklaget ham for å være en øgle og nå klarer jeg ikke slutte å le send hjelp

Terningkast: 6

Påstand nummer 10:

Månelys har avkjølende effekt til et visst nivå, om sommeren så vil månelys kjøle ned gjenstander. Dette bryter med ordinær fysikk. Hva med elementærpartikkelfysikk, skal vi da tenke oss at månelys slår et elektron ned i et lavereliggende atomskall?

Jeg skulle jo dratt en lang lekse her om at månen bare reflekterer sollyset men siden jorden ikke er rundt og ikke flyter rundt i verdensrommet så kan jeg jo ikke det. Og det er jo ikke sånn at fravær av varmt sollys er det som gjør at det blir kaldt om kvelden om sommeren heller. Du vet, om kvelden? Når månen tilfeldigvis er oppe?

Terningkast: 3

Påstand nummer 11:

ConCorde har CC for 33, og ordet "con" i seg. Se den tynne vingen, lite plass igjen her til drivstoff når passasjerer og baggasje er lastet ombord.

Veldig lang avhandling som i praksis bunner i at flydrivstoff er en svindel. Ja, OK. For motorduren er tillaget! OK. Riktig. For flyet bruker jo ikke drivstoff. Det er for lite plass i vingene til drivstoff. Så hvordan flyr langdistanseflyene da? Jo, det er masse elektrisitet høyt oppe mot atmosfæren som flyet bruker!

For det første: om noen hadde klart å generere opp elektrisitet nok til at et fly kan fly langdistanse oppe i atmosfæren, så hadde verden blitt så sykt mye grønnere på null komma svisj. Førstemann til å få dette på plass.

For det andre: jeg vet ikke mye om svindelmenn, men jeg vet dette: ingen svindelmenn annet enn de som figurerer i Andeby og kanskje Gråtass-universet undertegner med "dette er en svindel".

Terningkast: 4

Påstand nummer 12:

Magneter i golfballer og hull, eller ting er filmet i filmstudio, og legges til på direkten. Fake er det!

Det begynner å bli litt av en samling med ville konspirasjonsteorier her, men "golf er fake" kom litt ut av det blå for meg. Konklusjon: denne konspirasjonsteoretikeren har blåst flerfoldige tusen på Losby Gods og funnet ut at han ikke kan spille golf. Det er ikke ham det er noe galt med, det er TV som jukser!

Terningkast: 3

Påstand nummer 13:

Eldre bygninger er ikke stein. De er enten treverk eller type konkret som har vært under vann, under trykk, og blitt til sandstein. limestone. Og ofte for større mennesker.

Denne mannen har en greie med at tre og stein er samme ting. IKEA-turene hans må være utrolig interessante greier.

Terningkast: 2

Påstand nummer 14:

"Vitenskapen" hevder kunne måle alder på flere tusen år og mer med c-14 metoden. Dette er ren oppdiktet bløff!

Karbondatering har jeg alltid vært fryktelig fascinert over, og jeg forstår jo at det virker som ren magi. Henvisninger til en side om at oljeproduksjon er en bløff, som jeg ikke skal gå mer inn på annet enn at denne mannen har laget en svært lang oppskrift om hvordan du kan lage naturgass med kumøkk og frukt. Så lenge du husker å spe på med mer frukt underveis.

Terningkast: 2

Påstand nummer 15:

Fortsettelsen på 2001 osv, skjer 11-14 Juni i Seattle (Elvis), og 4-8 August i Ohio (Trump og Obama).

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner bæret men dette er på forsiden og har klart mest henvisninger til bibelen og diverse Youtube-kanaler jeg ikke skal videreformidle. Det jeg forstår er at noe kommer til å skje i midten av juni i Seattle og at Elvis kommer til å være involvert. Denne mannen snakker også om sammenhengen mellom strekkoder og dyrets tegn på en av de tidligere nevnte Youtube-kanalene. Om uttrykket "hummer og kanari" var ment for noe må det jo være det her.

Terningkast: 2

Konklusjon:

Jeg er glad jeg har riktig miks av kjemikalier i hjernen, men er egentlig litt misunnelig på at jeg ikke klarer å lage en like variert miks av innhold på nettsidene mine. God fantasi, litt dårlige konspirasjonstanker. Om forfatteren skulle finne dette innlegget på noe vis: vær så snill å snakke med legen din om tankene dine. Og slutt å legge lapper i postkassa mi.

Meg: Tralala kjører på motorveien opp til Jessheim for å handle litt i lunsjpausen jepp jepp her går det bra

Radio: ♪

Meg: Trafikkmelding? Åh, herlig, er det noe lenger opp her nå da siden det er så mye trafikk? Jeg sverger, hver gang jeg--

Radio: Tjena grabben, nu har det varit en mycket liten trafikolycka på 63:an just utanför Karlstad!

Meg: ...Hvor, sa du?

Radio: Karlstad! En cykel har ramlat ut på vägbanan!

Meg: I Karlstad??

Radio: Ja, precis! Så du bör vara försiktig när du kör förbi!

Meg: Karlstad i Sverige??

Radio: Du lyssnar på P4 Värmland, det här är Olle Karlsson!

Meg: Men-- Men hvorfor hører jeg på P4 Värmland? Radioen i denne bilen har aldri gitt meg noen som helst trafikkmelding før! Den har ikke DAB en gang!

Radio: Men herregud, jag vet verkligen inte! Jag är bara en stackars radio, din dåraktiga norrman! Nu får du höra Charlotte Perrelli med Take Me To Your Heaven, älskad av alla svenskar världen över!

(For ordens skyld: da jeg kom ut i bilen igjen etter å ha handlet hadde jeg ikke lenger tilgang på P4 Värmland.)

Elon Musk har kjøpt Twitter. Til den nette, ikke så rent ubegripelige sum av 44 milliarder amerikanske dollar. Til sammenligning pleier mange å si at 20 milliarder dollar hadde gjort ende på hjemløsheten i USA.

Spekulasjonene begynner jo med det samme, ikke sant? Hva kommer til å skje med Twitter nå som Elon har skaffet seg kontroll? Han snakker iallefall om å ville slippe løs koden til algoritmene de bruker, legge til redigeringsknapp, kreve at man verifiserer seg som den man er. Det høres bra ut, det, men det blir vel ikke sånn. Algoritmene er nok låst ned til et punkt der de aldri kommer til å se dagens lys fordi, vel, det er det som tjener penger for dem. Redigeringsknapp er farlig når du har et verktøy som Twitter, som ofte fungerer mer som en talerstol enn et sosialt medium. For ikke å snakke om den tekniske byrden; i et så stort produkt som Twitter så er det ikke bare å slå på en redigeringsfunksjon. Verifisering høres lovende ut, men hvordan løser man det for selskaper, bedrifter, idrettslag, nyhetsbrev, og så videre? Og hvordan skal det fungere på tvers av landegrenser?

Folk har spådd Twitters død i årevis. Spesielt den tiden der Trump regjerte var tøff, ordentlig tøff, og ledelsen hos Twitter var feig, ordentlig feig. Blir det egentlig bedre med Elon bak rattet? Bare fordi han har hatt suksess med andre ting, så betyr ikke det at han kommer til å ha suksess med Twitter - det er et helt eget beist, ulikt noe annet, og ikke sammenlignbart med f.eks Tesla.

Fra et teknisk perspektiv: jeg bruker Twitter til å følge mine tech-helter og holde fingeren på pulsen i forhold til trender og nye verktøy. Det er gøy å følge mine streamervenner der, og mange artister og kunstnere likeså. Men lengre går det liksom ikke for meg; jeg bruker ikke Twitter på samme måten som mange andre gjør det, eller noe annet sosialt medium for den sakens skyld.

Jeg er gammeldags. Vil du vite hva jeg mener om noe? Vel, da må du komme inn hit og lese mikrobloggen min, tenk! Og nå som det ser ut til at vi får et stort skifte i hva Twitter er og ikke er, er jeg på en måte glad for at plattformen min er min egen produksjon.

Apper, nettverk, tjenester og trender, de kommer og går. Hjemmesider er for evig.

Jeg er rimelig utmattet denne helgen.

På torsdag hadde jeg et langt foredrag om universell utforming for kolleger fra flere ulike avdelinger. Det var godt forberedt, og jeg fikk sagt alt jeg ønsket å si på måten jeg ønsket å si det. Jeg hadde forberedt noen gode eksempler og cases som ble godt mottatt. Tilbakemeldingene etter foredraget var gode og jeg føler jeg leverte bra. Jeg fikk til og med høre at jeg er et naturtalent når det gjelder å snakke foran andre.

Faktum er at jeg slett ikke er noe naturtalent.

Jeg har vært nervøs i flere uker allerede, med høyere og høyere puls frem mot dagen. Jeg har prokrastinert og ikke brukt like mye tid i starten som jeg burde, fordi jeg har hatt mye på gang ellers og tenkt at "jo, men det ordner seg sikkert". Jeg sov dårlig de siste nettene før den store dagen. Jeg spant meg i hele kroppen de to timene jeg holdt på sånn at jeg måtte ha en tøyepause før jeg kunne gå til toget, for anklene mine hadde fullstendig låst seg. Jeg har vært livredd, både før, under og etter foredraget for å bli avkledd som en svindler og en som slett ikke kan noe som helst om universell utforming - jeg bare later som. Ikke under noen omstendigheter, på noe tidspunkt, følte jeg at "nå er jeg klar" før jeg ønsket velkommen.

Det er mentalt tøft å stå i det for en som er såpass introvert, selv om det er gøy å få snakke om noe jeg brenner for og jobber mye med. Det bare koster masse. Jeg orker ikke stort denne helgen og har en liten forkjølelse på gang, nå som jeg har sluppet ned guarden min og effektene av arbeidet har begynt å treffe meg. Impostor syndrome er en ting, selv for de av oss som skal være såkalte seniorer i faget.

Men selv om det er en stor påkjenning for en stakkars INFP-er, så er det verdt det allikevel. Det er gøy å formidle. Det er morsomt å snakke fag. Og det gjør at jeg må pushe meg selv litt utenfor komfortsonen min, noe jeg kanskje burde være flinkere til å gjøre. Når alt kommer til alt, så liker jeg faktisk å formidle til andre i en sånn setting.

Det koster bare en del. Men det er greit. Såpass er det verdt.

Hei hopp og hallo, lenge siden sist. Jeg burde ha kjørt ut flere oppdateringer her den siste tiden, men har ikke rukket over det og dermed blir det en stor post nå før jeg fortsetter over i fast semi-ukentlig lende utover våren.

Det viktigste først: ja, jeg er bedre i kroppen og ting har roet seg på den fronten, selv om jeg nok ikke er helt tipp-topp riktig ennå. Men jeg jobber med saken. Siden sist har det vært et sammensurium av mange andre ting også, så jeg tar dem litt i tur og orden etter det jeg kommer på:

• Jeg jobber mye med designsystemer om dagen. Designsystemer og universell utforming er egentlig de to tingene som står øverst på blokka, og det er de tingene jeg trives ordentlig med, så jeg har det veldig bra på jobb for tiden. Jeg føler jeg har funnet nisjen min i en verden der alle skal lage mest mulig kompliserte apper med mest mulig kompliserte verktøy: lage mest mulig ukompliserte, gjenbrukbare, forvaltbare UI-komponenter som fyller behovene. Og ikke minst, lage dem på en måte som støttes av alle nettlesere og kan brukes av alle slags brukere, uansett. Dette er det jeg kan. Det er det jeg brenner for. Og da er det der fokuset mitt bør ligge fremover.
• Jeg har kjøpt nytt kamera som har fått kjørt seg litt gjennom en masse testrunder, et Ricoh GR IIIx. Jeg merker at jeg er veldig på nedskalering av hvor mye utstyr jeg har til foto om dagen og jobber nå med å få solgt unna det gamle utstyret mitt, som egentlig har blitt for stort og for komplisert for hvordan jeg nå liker å ta bilder. Et kompaktkamera, med stor bildebrikke, sylskarp og lyssterk optikk, og alle manuelle kontroller jeg noen gang kommer til å trenge, er helt perfekt for meg. Jeg skriver nok et mer utfyllende innlegg om dette kameraet over sommeren, når jeg har fått testet det litt mer på fjellet og sånt.
• Jeg ble omsider smittet av Covid-19 og kan med sikkerhet bekrefte at man får hjernetåke som varer godt etter man har sluttet å hoste og nyse. Jeg var dårlig nok til at jeg lå i senga og syntes veldig synd på meg selv i noen dager, nå er jeg mest irritert over at jeg ikke klarer å huske ting fra det ene minuttet til det neste fordi jeg bare går og virrer noen dager. Det bedrer seg vel. Husk vaksinering, peeps!
• PK Scramble er utvilsomt mitt favorittprosjekt innen retrogaming i disse dager. Det kom også en ny versjon nylig som la til en del morsomme muligheter, enkelte av dem er til og med ordentlig slemme om man spiller i race med andre. Anbefales alle som liker EarthBound og andre gamle RPGs.
• VG har begynt å gi ut de nye M-stripene som blir tegnet! At M er tilbake er de beste nyhetene jeg har fått siden jeg fikk solgt den gamle leiligheten min i fjor sommer, kanskje til og med litt over det igjen. Jeg har et veldig kjærlig forhold til M, og har tilbrakt mange sene kvelder som videregåendeelev med å bare lese gjennom stripene kategorisk fra start til slutt. Velkommen tilbake, Mads Eriksen, du har vært savnet.
• Bil er noe herk. Jeg er glad for å ha en bil som fungerer og tar meg fra A til B, men denne våren måtte jeg ha storservice, og det kostet mer enn noe annet jeg eier og har i kåken min, selve kåken ikke medregnet. Positivt sett byttet de, i følge servicemedarbeideren på Ford, ut "alt mellom skiltene" slik at jeg føler meg nokså trygg på at EU-kontrollen i mai skal gå uproblematisk for seg. Mens jeg sto der for å betale fikk de paper jam i printeren, og de tre servicemedarbeiderene på jobb sto nå og klødde seg litt i hodet over hva en paper jam egentlig var for noe, så jeg foreslo at jeg kunne fikse det for dem for det de fikset bilen min for, så var vi skuls. Jeg rødmet veldig da de skamlo av meg.
• Noen nede i Afrika har brukt mailadressen min igjen. Siden sist har jeg fått fem hurtigtestresultater for en seksti år gammel mann, to legeattester for negativ Covidtest, tre bankutskrifter og omtrent fem hundre spammail om dagen som reklamerer for alt fra damer med altfor lite klær på til billige hyller hos Home Depot. Tusen takk, Afrika.
• Jeg skjønner det er manko på utviklere igjen om dagen, for nå skrur rekruttererne opp kranene på LinkedIn. Det varierer veldig i hvor godt de treffer, og jeg prøver å svare ut flest mulig såfremt det ikke er åpenbar britisk cold-calling. Jeg har en stadig økende mistanke om at disse britene ikke egentlig heter det de påstår at de heter, for navnene blir mer og mer like de man ville gitt skurker i Donald Pocket-historier.
• Jeg hadde en ubehagelig opplevelse på LinkedIn der jeg ble kontaktet og forespurt om jeg ikke kanskje ville være interessert i noen kurs om vekttap slik at jeg kunne komme meg inn i favorittklærne mine igjen. For det første, det er uakseptabel oppførsel å sende sånne meldinger på LinkedIn. For det andre, du dømmer bare noen ut fra profilbildet uten å vite om de er overvektige eller ei, bildet kan jo fort være mange år gammelt. For det tredje, du driter deg loddrett ut som bedrift så fort noen skriver en post om opplevelsen sin, slik jeg gjorde, og det høstet rimelig bred enighet om at sånt ikke er OK. For det fjerde, kjære LinkedIn-vekttapsguru: favorittklærne mine er joggebukse og oversized t-skjorte. Joke's on you.

Riktig god påske!

Denne uken var vi i Norsk programmering så heldige å bli intervjuet av Kode24 i forbindelse med at vi denne måneden fyller 3 år.

Det er ganske utrolig at serveren vår har blitt så stor, og at det allerede har gått tre år siden starten. Jeg var så heldig at jeg var tidlig ute (medlem nummer 9!) og har fått se utviklingen helt siden starten, og ikke minst fått være med på å forme miljø og kultur i serveren.

Jeg nevner det i artikkelen, men det er verdt å si igjen: vi trenger gode miljøer av dette slaget, som kan fylle gapet mellom kodeklubber som Lær Kidsa Koding og det å programmere profesjonelt.

Vi trenger miljøer som tar unge kodehoder og viser dem hvordan man virkelig programmerer; hvordan man lager apper, botter, websider og spill fra scratch med ordentlige programmeringsspråk og ordentlige verktøy, slik man ville gjort det i en ordentlig jobbsituasjon.

Vi trenger miljøer som tar voksne hobbykodere på alvor, enten man vil leke med smarthjem, lage enkle verktøy og apper og dashboards til eget bruk, automatisere på jobben eller bare kose seg med ny teknologi. Vi trenger arenaer der de som føler tiden er moden for et karrierebytte kan diskutere og spille ball med andre om fordeler, ulemper, utfordringer og gevinster.

Vi trenger miljøer der man kan prate med likesinnede om teknologi og lære av hverandre, uformelt og utenfor arbeidslivets klamme omfavnelse. Vi trenger en arena for sparring og rubber-ducking. Vi trenger et utløp for impostor syndrome, der vi kan få støtte og anerkjennelse av andre med impostor syndrome, sånn at vi ikke trenger å føle oss alene i en teknologisk verden som stort sett beveger seg altfor fort, hele tiden.

Vi trenger miljøer der nerder, hackere, kodere, designere, skapere, entusiaster, teknofetisjister og til og med prosjektledere kan samles. Vi trenger miljøer der man føler seg velkommen og ønsket, uavhengig av alder, kjønn, legning, hudfarge, religion, eller om man best liker kaffe eller te når man sitter foran skjermen.

Det er derfor Norsk programmering er så viktig. Kom som du er, heng med oss, kos deg.

Velkommen!

Vegar: Skal vi se, hva var maksdosen per dag for paracet igjen? Jeg får kanskje spørre datamask--

Macbook Pro: MENTE DU Å SØKE ETTER "PARASITE FUNGI INSECTS"?

Vegar: ...Nei?!

Macbook Pro: ER DU NÅ SIKKER PÅ DET DA

...Noen dager lurer jeg på om internett prøver å ta igjen mot meg for alt jeg har gjort over årene.

Som opptakt til dette innlegget vil jeg få understreke følgende:

Jeg bor rimelig høyt opp fra bakken. Sitter du i stua mi og slapper av ser du 90% himmel og 10% landjord, og våger du deg på å titte over kanten på rekkverket ute på verandaen min blir du greit svimmel, for det er langt ned. Skal du først opp på verandaen min må du ha en lift, en jetpack eller noe tilsvarende. Du kan jo kanskje hoppe fra naboverandaen, men da skal du virkelig måtte gå inn for jobben. Ramler du ned i forsøket, tror jeg du blir så flat at du ikke klarer å prøve en gang til.

Med de ordene bak øret, det stanset ikke noen fra å fremsette følgende statement like utenfor verandadøra mi i dag:

Hvem det nå er som legger igjen bokser med leverpostei utenfor døra mi har ikke kommet med noe artistutsagn om hvorfor. Er det en protest mot forbrukersamfunnet i det herrens år 2021? Er det en kjærlighetserklæring til meg? Prøver noen å fri til marsvinjentene mine? Er det en trussel? Er det liksom hestehodet i senga, bare at det er leverposteiboksen på verandaen i stedet for? Er dette glisende trynet på boksen et glisende tryne jeg burde kjenne igjen? Folk flest som kjenner meg sånn passe godt vet at jeg ikke spiser kjøtt og dermed er et mulig forsøk på kurtisering kanskje litt off the table.

Jeg har så langt ikke valgt å hente den inn. Litt i tilfelle det er eksplosiver på gang, litt fordi jeg vet at den første som kommer til å se det er mamma når hun kommer på juledagsbesøk i kveld, og hun kommer til å trille rundt på gulvet av latter. Ikke er det noen forspor i snøen ute heller, så hvis det har vært ninjaer på besøk er det veldig spesifikke ninjaer. Leverposteiklanen har kanskje noe på meg?

Jeg sjekket nyhetene for sikkerhets skyld og jeg kan ikke se at noe fly med leverpostei har eksplodert over Ullensaker, og det ville man jo liksom hørt når jeg omtrent kan se bort til flyplassen på en klar dag. Har noen lagt igjen lunsjen sin på vingen til en jumbojet og så har den regnet ned over Kløfta, liksom?

Denne kommer jeg til å klø meg i huet over, merker jeg.

En riktig god jul ønskes herved til deg og dine.

Jeg skal nå, i god julebrevånd, oppsummere det herrens år 2021 for de som kanskje ikke har fått med seg alt som har skjedd på min kant.

• Jeg har sittet på hjemmekontor. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var mindre stressende og enklere enn å sitte på bortekontor, men når man i løpet av et år skifter jobb oftere enn man skifter dekk, er ingenting enkelt. Det gikk over styr i år med både det ene og det andre på jobbfronten og ting passet ikke av ulike grunner, men nå har jeg landet godt i Capgemini og her har jeg jammen tenkt til å bli en stund. Jeg fikk jaggu prøvd meg som fagskolelærer i en stakket stund, og det var utrolig morsomt og givende (og helt absurd skummelt og slitsomt), og jeg traff mange lovende unge mennesker som jeg nå vet har kommet seg ut i jobb og er klare for å ta over verden.
• Jeg har flyttet. Nyere og større leilighet med eget rom til hjemmekontor og streaming, og det er pokker så deilig. Jeg mista fibernettet på veien, men man kan ikke vinne alle slagene. Prosessen var lang og fryktelig nervepirrende, for det tok uker og måneder lengre enn jeg håpet å få solgt kåken. Dagen før bursdagen min, to dager før sommerferien, gikk det heldigvis i orden og jeg sov mer etter det enn jeg har gjort på flere år.
• Det har blitt mye speedrunning i ulike maraton i år, og det har vært deilig å få vist frem kunnskaper for en god sak (først for transpersoners rettigheter, deretter for å samle inn penger til flomofrene i Europa). Jeg har for øvrig satt verdensrekord to ganger i år, begge gangene i Somer Assault til Turbografx 16.
• Jeg har fått to nye marsvinjenter i hus, Trine og Målfrid. Dessverre ble jeg nødt til å gi bort de to marsvinguttene jeg kjøpte i fjor rundt juletider da de ikke fungerte sammen, og Sprettball måtte avlives i våres før jeg flyttet. Marsvinjenter er morsomme greier, men himmel og hav så spretne og så skarpe - omtrent som å prøve å fange en kaktus på enhjulssykkel.
• Norsk programmering, nettsamfunnet på Discord som jeg er med på å drive, vokser og vokser. Vi nærmer oss 1600 medlemmer og blir stadig mer fantastisk for hver dag som går. Bli med, da vel!
• Jeg har begynt å spille piano igjen. Enn så lenge er det morsomt og trivelig, og jeg er foreløpig ikke bøtelagt eller buret inne for falskt spill.
• Denne mikrobloggen har vært et positivt innslag i livet mitt. Jeg skriver nok mindre enn jeg burde og hadde håpet, men det er gøy å kunne fortelle hele verden om mine påfunn og oppdagelser. Jeg har blitt fortalt at jeg er "befriende selvutleverende", og det er en beskrivelse jeg så langt bare har hørt om meg selv og Tegnehanne. Jeg velger å ta det som et kompliment.
• Merkelig nok har jeg ikke kjøpt meg ny mobil i år, noe som gjør min nå 2 år og 2 måneder gamle Galaxy Note 10+ til den telefonen jeg har eid og brukt lengst i hele livet mitt.
• I følge Spotify har jeg i år klart å klemme meg inn blant Michael Jackson sine topp 6% av lyttere. Jeg vet ikke hva dette betyr for fremtiden min, men det er spesifikt nok til at jeg tydeligvis kan skryte av det.
• Jeg vedder på at folk som har unger har mye lengre julebrev enn det her.
• Klokka er ni og alt er vel. Nå poster jeg makkverket, hæppi skvett og sees over nyttår.