Mikroblogg, side 6

Kjære rekrutterer.

Det kommer inn mange meldinger for tiden på LinkedIn. En del fra britiske rekrutterere, men også mye fra norske rekrutterere, som i det minste tegner om at markedet fortsatt er nokså sunt her til lands, til tross for at det går skikkelig dukken i USA i disse dager.

Jeg burde nok sikkert ha skrevet noe på profilen min om at jeg ikke er interessert/tilgjengelig for arbeid. Da hadde jeg sikkert fått færre meldinger, og kanskje til og med færre telefonsamtaler. Tips til deg, kjære rekrutterer: ringer du meg uten å sende meg melding på LinkedIn først, så er det trekk i poeng. Jeg får hjertet i halsen når folk ringer meg fra ukjent nummer. Jeg er ikke alene om dette, og det er dårlig gjort når jeg først er på LinkedIn og du kan sende meg en melding der.

Uansett, det jeg egentlig skulle skrive om i dag er følgende, kjære rekrutterer: hvis jeg høflig takker nei, og det gjør jeg jo som regel, så kan det allikevel hende jeg har spørsmål til deg. Kanskje jeg er nysgjerrig på noe av teknologien du sier at dere bruker. Kanskje har jeg et spørsmål om teamsammensetting. Kanskje har jeg et spørsmål om hvorfor dere bruker bestemte verktøy, eller kanskje jeg har noe jeg lurer på om stillingsannonsen.

Da svarer jeg gjerne med et spørsmål eller to, kanskje en kommentar, kjære rekrutterer. Noen ganger er det ikke greit å svare, særlig om spørsmålet er av teknisk art. Men vit dette: hvis jeg får et ordentlig svar på det jeg lurer på, helt åpent uten sjargong eller salgsbudskap, så kan du banne på at jeg husker det til en annen gang.

Hvis jeg får svar på spørsmålet mitt om teknologi, så vet jeg hva dere jobber med litt mer enn "vi bruker den siste og mest cutting-edge teknologien" eller en variasjon av dette, sånt som står i stillingsannonser.

Forteller du meg om teamsammensetningen eller kundene hvis jeg spør, eller kanskje om hvordan rollen er skrudd sammen, så husker jeg også det til senere, som regel med et positivt fortegn.

Og hvis du ikke har svaret, men faktisk tar deg tid til å undersøke og så kommer tilbake til meg senere, så har du faktisk gjort et godt inntrykk på meg, uansett hva svaret er.

Jeg spør noen ganger om litt vanskelige ting, kjære rekrutterer. Jeg vet det. Men dropper du å svare meg, eller i det minste anerkjenne spørsmålet mitt på noe vis, da skjønner jeg at du ikke mener business. Da vet jeg at jeg bare er en av mengden du har valgt å sende melding til akkurat i dag fordi jeg tilfeldigvis har de magiske nøkkelordene på profilen min. Da vet jeg at jeg ikke er en så god fit for dere som du prøver å få meg til å tro.

Moralen her er en jeg har blitt godt kjent med over tid. Er du ikke interessert å bli ansatt? Da kan du bare glemme å stille spørsmål.

Hvorfor skulle de gidde å bruke tid på noen som ikke vil ha jobben uansett? "Han sitter jo godt hos kunden sin og hos arbeidsgiveren sin og rikker seg ikke", sier de. "Dropp nå å bruke noe tid på han der. Han er den kaldeste cold-callen noensinne."

Men en eller annen dag kan det jo hende jeg ser meg om etter noe nytt, selv om jeg er veldig fornøyd akkurat nå.

Og om du da har gjort et godt inntrykk på meg, ja, så tenker jeg kanskje at jeg burde se om de har noe ledig til meg i det selskapet der de holder på med webkomponenter og PHP. Det virket spennende! Eller hva med det selskapet der de jobber i autonome team, men organiserer faggruppene sine som guilds? Det liker jeg! Åh, eller hva med det selskapet der jeg snakket med den hyggelige personen som svarte på det jeg lurte på? De virker som om de vet hva de driver med!

Førsteinntrykket er mer enn stillingsbeskrivelsen og presentasjonen av den, kjære rekrutterer. Sagt rett ut så driter jeg i at dere har et ungt og dynamisk miljø der dere jobber med TypeScript og React og Redux, med delvis hjemmekontor og fem ukers ferie og foosballbord på pauserommet. Kaster du en stein i Oslo sentrum så er det 90% sjanse for at du knuser kontorvinduet til noen som gjør akkurat det der. Tro gjerne at det er fristende for meg å lese om de tingene der, om det hjelper, men herregud så mange det er som sier akkurat de tingene der.

Så enden på visa er iallefall som følger: er du først en rekrutterer og trenger noen til å kode for deg, så er det lurt å prøve å svare på de vanskelige spørsmålene - selv om den du snakker med ikke er interessert i jobb akkurat nå. Det er nemlig sånn man bygger et godt rykte.

De som følger aktivt med på siden min (stort sett meg, kanskje mamma også) vil ha sett at det har skjedd litt endringer i designet her. Kort fortalt har det skjedd en del bak kulissene, og noen ting foran i kulissene:

• Jeg har skrudd litt på landmarks og roller på siden for å gjøre den litt mer skjermleservennlig. Hvis du bruker en skjermleser, skal det nå være enklere å identifisere de ulike seksjonene på siden min.
• Jeg klarer ikke bestemme meg for hvordan jeg vil at ting skal se ut her. Det ble virkelig ikke bedre av å følge en tråd på Mastodon der folk linket til veldig mange nydelige nettsider, og dermed føltes min litt... Basic. Men til syvende og sist så er det basic jeg ønsker meg, så det får nesten bare være at den er litt "bar". Det er ikke som om jeg driver et stort mediehus her som pumper ut massevis av nytt innhold.
• Jeg har splittet ut stylingen fra SvelteKit og ut i en egen PostCSS-drevet greis, og det medfører at jeg kunne rydde en del i ubrukt kode og spesielt ubrukte variabler fra den gamle Next-baserte siden min. Det gjør nok ikke siten noe raskere, men det gjør meg mindre forvirret når jeg sitter og koder. Mission accomplished.

Jeg har ellers fått et spørsmål om når dark mode kommer. Det riktige svaret blir nok "aldri", men jeg har vurdert det seriøst den siste tiden. Det jeg ikke liker er at jeg da må gjøre meg avhengig av JavaScript og også cookies for at det skal persistere på en god måte hos brukeren, og jeg hadde egentlig to gyldne regler for denne versjonen av siden min: jeg vil ikke at det skal gå ut noe JavaScript til klienten, og jeg vil ikke at det skal være noen cookies av noe slag. De to reglene er egentlig litt ufravikelige. Jeg trenger ikke JavaScript og jeg trenger ikke cookies... I det minste ikke før jeg implementerer dark mode. Vi får se.

Jeg er umåtelig fascinert over at web rings har blitt en greie igjen. Litt fordi jeg kanskje har savnet noe som minner om web rings en stund, men ikke tenkt over at det kanskje er et konsept som faktisk eksisterer.

Men joda - du kan ta en titt innom Hotline Webring, Sidebar Webring eller kanskje til og med den nystartede a11y-webring.club for å finne nytt innhold i samme sjanger eller relativt samme sjanger som annet innhold du allerede liker.

Meg bekjent finnes det ingen norsk webring ennå. Men det burde en kanskje ha gjort noe med?

Dave Rupert har skrevet et kort, men desto mer slående, blogginnlegg kalt So you want to make a new JS framework.

Stort bedre oppsummert får du det jaggu ikke. 10/10.

I dagens episode av "alt gammelt blir nytt igjen": Sony har kunngjort en ny musikkspiller, NW-ZX707, med skikkelige komponenter for god lyd, ordentlige tilkoblinger, Android for bruk med ulike musikkapper, og ikke minst: knapper. Ordentlige knapper!

Det er mulig jeg er gammeldags og bare savner min gode gamle Creative Zen Touch, men man skal faktisk ikke kimse av en ordentlig god, dedikert musikkspiller. I disse dager der det meste foregår trådløst blir man liksom vant med å gå på kompromiss, men jeg er gjerne litt utdatert om det gir meg en bedre musikkopplevelse.

Spørsmålet kom, med litt flere ord enn jeg har brukt i tittelen, fra kode24 som en del av intervjuet til artikkelen jeg fikk delta med svar til i forrige uke. Nå har en fortsettelse som omhandler React spesifikt blitt publisert i dag, og det er interessant lesning å se hva andre tenker om det også.

Jeg har allerede skrevet litt på Twitter som et svar til den alltid fantastiske Kristofer, men mitt generelle synspunkt på React er at det har blitt for komplisert. Når man så leser om hvor mye tid og effort som går med på å gjøre React til et ytelsesmessig raskt og kraftig verktøy, er det lett å se for seg at målet kanskje har kommet i veien for utvikleropplevelsen. Mangelen på enkle og klare regler, og ikke minst at React nå har eksistert en stund i litt forskjellige former, er nok også en grunn som jeg poengterer i selve artikkelen.

Men jeg håper - og tror - at React vil klare å hente seg inn på den kritikken det nå har fått, og at utviklerene bak React tar det på alvor og begynner å ta grep. Vi trenger nemlig React.

Twitter blir bare villere og villere. Nå som de har stengt for at tredjepartsverktøy kan bruke APIene deres til å poste og lese, så har det blitt skikkelig stille på den siden av Twitter jeg virkelig er interessert i å følge: utviklere og designere og generelt folk som driver med web.

Det er unektelig litt trist at det har blitt sånn. Jeg har brukt Twitter som en inspirasjonskilde, en slags finger på pulsen av hva som beveger seg ute i det store web-universet, i snart elleve år nå. Alle som skrev om JavaScript og de nye, stilige rammeverkene som f.eks Ember og AngularJS for mange hettens år siden er nok litt ansvarlige for at jeg jobber med faget i dag. Jeg har lært masse om design, tilgjengelighet og teknologi fra alle de flotte menneskene der. Å se hele plattformen smuldre opp er innmari kjedelig og litt sårt. Jeg savner gamle web-Twitter.

Samtidig så er folk delt og spredd litt for alle vinder nå. Noen har migrert helt bort fra Twitter og over på egne løsninger, mens de fortsatt poster linker til websidene sine i sosiale medier og på plattformer her og der. Noen har gått helt over til Mastodon. Noen har forsvunnet helt fra sosiale medier og kun gått over til å rocke sin egen webside, uten noen som helst form for deling.

Twitter i seg selv er ubeskrivelig rotete om dagen. Etter de fjernet den ekte kronologiske rekkefølgen av innhold fra de jeg følger, har det blitt fryktelig pesete å prøve å holde tråden. Ting jeg leste før finnes ikke i oversikten lenger. Mentions fungerer ikke som de skal. Jeg kan ikke se replies. Produktet er så tullete at det er håpløst - ønsker de virkelig å tjene penger på dette? Med tredjepartsapper hadde de i det minste folk, om ikke annet, selv om de kanskje ikke hadde en spesielt god løsning for annonser. Slik jeg forstår det kan det være mangelen på annonser i tredjepartsapper som nå har gjort at Twitter har stengt igjen krana, men ærlig talt - gjorde det ting noe bedre for Twitter som et selskap å gjøre brukerbasen deres rasende?

I alle fall: jeg har valgt å hive meg på Mastodon og har funnet mesteparten av web-gjengen jeg alltid har fulgt der. Verden kjennes litt bedre ut nå, selv om jeg må dele oppmerksomheten min litt mellom Twitter og Mastodon for den typen innhold.

Om du har lyst til å følge meg, så finner du meg på @nullsprite@social.lol - uten at jeg poster så fryktelig mye der (ennå.)

Jeg kom nylig over en snutt som har vist seg å være litt nyttig i tilfeller der man ønsker en tydelig fokusmarkering - men bare når du faktisk navigerer med tastatur, og ikke når du f.eks bruker mus og trykker på et interaktivt element.

:focus-visible {
  outline: 2px solid var(--focus-outline-color);
}
@supports not selector(:focus-visible) {
:focus {
outline: 2px solid var(--focus-outline-color);
}
}

Litt løst forklart, naturligvis, men poenget er iallefall å falle tilbake på en vanlig fokusindikator i de tilfellene der det ikke støttes (som inkluderer ganske nye versjoner av mange nettlesere, tro det eller ei), mens man lar nettleseren avgjøre når den skal vises der selektoren er støttet. Både caniuse.com og MDN har god dokumentasjon på støtte og funksjon.

Jeg er normalt ikke overtroisk, altså. Men det er tross alt fredag den trettende.

Hvordan jeg vet det? Jo, jeg har blitt nok et tall i statistikken i dag over folk som sklir, ramler og slår seg om vinteren.

Vinter er noe forbanna herk. Det er is absolutt overalt nå, og det hjelper ikke at det regner heller. Plutselig blir isen sleipere enn sleipest, selv med salt og sand og singel strødd overalt. I byen rapporterer de om enorme folketall som kommer inn på legevakta med brukket håndledd og lårhalsbrudd og det som verre er, og som alle vintre før går folk ut i mediene og melder om at her har noen forsømt ansvaret sitt og ikke strødd, brøytet og ordnet opp på effektivt vis. Noen må gå! Skal vi, i Norge, i det herrens år 2023 til og med måtte håndtere at det blir glatt ute om vinteren?

Altså, sånt skjer. Vi har hjelpemidler for sånt, som for eksempel brodder og piggdekk og vanlig sunt bondevett når man ferdes ute på denne årstiden. Det blir som å skulle klage over at vi må ha på solkrem om sommeren fordi folk går rundt i Oslo og blir solbrente - sånn kan man da virkelig ikke ha det i verdens rikeste land?!

Jeg er normalt veldig stø på beina, og balansen er god etter hur mange år som helst med taekwondo-trening. Så jeg kom meg da faktisk helskinnet over Zaloføret utenfor døra, ned bakken og ned til bilen uten å tryne, selv om det var nære på en gang. Suksess!

Jeg klarte, derimot, å skli på den éne frosne reka som lå på gulvet utenfor fryseboksen da jeg først kom til butikken.

Det som skjer når man sklir på en frossen reke hadde jeg ikke tenkt over før i dag. Men det som skjer er iallefall at først så detter man - ikke bare detter man ned, først detter man litt opp i lufta og så detter man ned. Som en sekk med poteter, rett ned på det harde butikkgulvet, så jeg nå sitter med tidenes lårhøne og akker meg. Butikkpersonalet skal ha for forsøket: de sjekket at det i det minste gikk bra med meg før de ikke klarte å holde seg fra å le lenger over det bremsesporet av reke som lå igjen etter det lille C-momentet mitt.

Og reka? Den fløy - langt! Selv i frossen tilstand fikk den reka seg en tur tvers over butikken og helt bort til frukten før den ikke kom lenger. Det var nok en heisatur ikke mange andre reker får være med på, frossen eller ei.

God helg.

Jeg ble stilt noen spørsmål om hvordan jeg tror frontend-utvikling kommer til å se ut i 2023, og sammen med tre andre eksperter har jeg kommet med noen meninger om nettopp dette i en artikkel i dag på kode24.

Det er også veldig gøy å lese om hva andre tenker om dette - jeg vet hva jeg selv har tro på og hva jeg selv synes virker spennende og forlokkende, mens andre kanskje har andre impulser og meninger. Takk for praten igjen, kode24!