Mikroblogg, side 13

Aftenposten kan melde at Clubhouse er på vei til å bli tidenes døgnflue.

Det skal sies at jeg kanskje er blitt så gammel at jeg automatisk er skeptisk til nye ting, men det er spesielt sant i domenet sosiale medier befinner seg i. For utover å være iOS-eksklusivt og kun åpent for invitasjon, har Clubhouse uansett massive problemer med personvern og lekker som en sil.

Kanskje de blir kjøpt opp og overtatt av noen som har litt mer styr på personvernbiten, og som faktisk lager en app som funker for folk flest, som kan installeres på noe annet enn iOS-enheter. Kanskje noen klarer å gjøre Clubhouse akseptabelt.

Frem til det håper jeg bare at det ikke kommer andre fads som tar over rekrutterermiljøet på LinkedIn.

Romerikes Blad later til å ha fått en ny fast spalte i bladet sitt, uten å nødvendigvis kalle det en fast spalte. For ordens skyld, sånn for å gjøre det litt forståelig, kan vi kalle den teoretiske faste spalten for "Grin litt mer, 'a!"

Denne spalten er, som navnet tilsier, i all hovedsak basert på at folk som føler seg krenket, forsmådd eller enkelt og greit tråkket på skal få si sin hjertens mening om hvaenn det er som plager dem. Og la det være sagt med en gang: om noen har blitt tråkket på på en sånn måte at det virkelig er ille, og noen bør stå til ansvar fordi loven eller alminnelig folkeskikk har blitt brutt, så er det bare bra at lokalavisa tar tak i det. Det skulle bare mangle.

Men det er ikke det "Grin litt mer, 'a!" handler om. Nei, denne spalten er reservert for de som for eksempel ikke har lest kommunens reguleringsplaner godt nok da de kjøpte bolig og plutselig fikk en hel høyblokk i fanget. Eller de som sitter på karantenehotell i tre dager og vil saksøke ordføreren fordi "vi klarer oss like godt hjemme, jo". Eller de som føler seg fryst ut fordi de bor i Rælingen og ikke får gå på treningssenter i Lillestrøm, enda det bare er en ørliten busstur unna. Den slags ting.

I dagens innlegg i "Grin litt mer, 'a!" (bak betalingsmur) kan vi lese om Lisbeth som nekter å ta koronavaksinen grunnet sin dårlige helse. Hun har en legitim helsemessig grunn til at hun ikke ønsker å ta vaksinen. Beslutningen virker godt gjennomtenkt i forhold til hennes personlige helse. So far, so good, og dersom Lisbeth hadde blitt hetset av folk på gata eller fått trusselbrev i postkassen hadde dette vært en forferdelig sak med en gang.

Men så kommer det vesentlige sitatet fra artikkelen: "Og når jeg proklamerer dette på sosiale medier, blir jeg hetset, hevder hun."

Ja, Lisbeth, når du attpåtil proklamerer i sosiale medier at du ikke tar vaksinen, da kan det hende folk reagerer. Det kan hende folk synes det er en litt egoistisk holdning, når hele verden står i brann og folk faller som fluer, og arbeidsledighetsprosenten i hjemkommunen din nærmer seg det gjennomsnittlige skonummeret i en vanlig norsk barnehage. Du har en helt legitim helsemessig grunn til å droppe vaksinen. Du tok et valg, og det har du all rett til. Akkurat som du tok et valg om å røre i vepsebolet da du proklamerte i sosiale medier.

Og sånn er det.

Men Romerikes Blad, derimot, er nok ikke ferdig med spalteserien sin. Vier de stort mer plass til Tom Staahle nå tror jeg nesten han burde få royalties. Og det er egentlig der størsteparten av problemet ligger.

Når man først er lokalavis, en av landets største attpåtil, burde man ha litt mer yrkesstolthet enn å skrive om folk som i utgangspunktet erklærer seg hetset og sårbare, bare for å få dem hetses enda verre - til og med med fullt navn! I sosiale medier kan man i det minste gjemme profilen sin og kontrollere hvem som ser hva.

Men når man driver ekte medier, da har man et ansvar. Skam dere, Romerikes Blad.

For å gjøre en lang historie kort: jeg begynner i morgen som seniorutvikler i Element Logic. Noen ganger er man simpelthen nødt til å flytte på seg, selv om de opprinnelige planene kanskje ikke tilsa at det skulle skje på en stund.

Men sånn er det altså noen ganger. Jeg ser veldig frem til å komme i gang hos min nye arbeidsgiver, og gleder meg til å få brukt ferdighetene og kunnskapene mine til noe jeg ikke har prøvd før.

fontshare.com virker som et veldig spennende alternativ til Google Fonts og Brick, og jeg liker at de har et utvalg som er litt annerledes og mer interessant enn det jeg har sett andre steder. Det er også et pluss med så gode variable fonter.

Lenke til opptak.

Etter ganske mye fikling og tukling med dette spillet, både amerikansk og japansk versjon, tok jeg endelig tilbake verdensrekorden min i Somer Assault. Dette er det første runnet med den japanske versjonen av spillet, som sparer inn rundt 9 sekunder fordi den første cutscenen i spillet er mulig å hoppe over.

Dette er for øvrig min 11. verdensrekord i dette spillet, som jeg og en tysk speedrunner har vekslet på å ha rekorden i siden vi begynte å spille det sammen i fjor.

Viva Nonnon!

Smashing Magazine har en veldig god artikkel om design patterns for tilgjengelighet ute på nett, med massevis av gode kilder til videre lesning.

I en tid der vi blir stadig bedre på universell utforming og tilgjengelighet savner jeg fortsatt gode kilder for nybegynnere og utviklere som kanskje er bedre på backend enn frontend. Derfor er det veldig forfriskende å få en så god artikkel i fanget.

Tabbied er et artig lite verktøy for å lage datagenerert kunst med noen få klikk, og resultatene blir faktisk veldig stilige og pene. Det eneste jeg skulle ønske var at det var et widescreenformat så jeg kunne ha laget noen fine bakgrunner til laptopen, men akk - stilig er det lell.

Indeed Design skriver på Medium om å bygge et bibliotek for tilgjengelighet lik det vi gjør med komponenter når vi lager designsystemer.

Konseptet er utrolig spennende, og jeg synes implementasjonen de har valgt løser de umiddelbare utfordringene godt. Det er gøy å se at noen tar tilgjengelighet såpass på alvor, og jeg berømmer dem for å skrive om det på en så god og lettfattelig måte.

Utfordringen er, som jeg har fått være med på ved tidligere anledninger, at det her er lett å gjøre noen antakelser som er uheldige:

• At hovedkompetansen om universell utforming sitter på designsiden i et team
• At hovedkompetansen om universell utforming bør sitte på designsiden i et team

Universell utforming og tilgjengelighet er ikke en designdisiplin. Det er en tverrfaglig disiplin. Det er en disiplin der designere ikke skal fortelle utviklere hvordan de skal bedrive universell utforming, men heller der både designere og utviklere skal klare å jobbe sammen for å lage løsninger som fungerer. Det er en disiplin der siloene er nødt til å brytes ned, ellers blir tilgjengelighet til et svarteperkort ingen har lyst til å sitte med.

Dessuten handler tilgjengelighet om kontekst. Det er enkelt for designere å lage wireframes som viser grensesnittet i en ideell tilstand, helt uten å tenke på hvordan det faktiske innholdet ser ut i sanntid. Den vanskeligste jobben er å oversette dette til noe som kan fungere over lang tid, noe som er forvaltbart over flere år mens innhold og kundereise utvikler og endrer seg.

Dermed er det ikke bare design og utvikling som må involveres, men også redaktørsiden - de som faktisk skal produsere innhold, publisere tekst og bilder, og luke og ordne i tilgjengelighetsbedet over tid uten å kanskje være klare over det.

Et tilgjengelighetsbibliotek er en fin bit i et større puslespill. Det kan bare ikke være den eneste biten.

Iain Bean har noen veldig gode poenger når han skriver om bruk av systemfonter. Ikke bare gir det noe vettugt å falle tilbake på i de tilfellene der man ikke får lastet inn fonter eller har ultratregt nettverk, men det sparer faktisk miljøet litt også.

Selvfølgelig er det ikke dermed sagt at dersom en, tro eller tre nettsider bytter til systemfonter så vil det utgjøre noen stor forskjell. Men dersom mange begynte å gjøre det, ville det kanskje hjelpe.

(Og ja, det står på lista over utbedringer jeg skal gjøre på min egen nettside etterhvert.)

Sensa har et flott emoji-sett man kan laste ned gratis, både i SVG, Figma- og Sketch-format. Virker veldig utfyllende og nyttig om man trenger det, særlig siden det er i vektorformat. Delicious.