Mikroblogg, side 12

Noen ganger skjer det noe som er så fantastisk at hele verden bare glitrer og synger og stråler rundt en. Plutselig glemmer en alt som ikke er så bra, og ting bare ser lyst og fantastisk ut på alle kanter.

I mitt tilfelle kom denne lykken levert av en mann i går. Han kom løpende opp trappene og inn i leiligheten min, åpnet vaskemaskinen min fortere enn jeg noensinne har åpnet en kroneis, konstaterte hva feilen var, og reparerte den ødelagte vaskemaskinen min som har gjort at jeg har hatt kåken fylt til ripa med skittentøy i flere måneder.

Det hele skjedde så fort at det nesten minnet om overfall, jeg rakk hverken å si takk eller stille spørsmålene jeg hadde tenkt til å stille før han løp ut av leiligheten og ned trappene igjen. Igjen lå en kjapt påskriblet kvittering med uleselig navn. For alt jeg vet kan denne mannen ha ranet meg for både gods og gull under påskudd av å være en reparatør fra AEG.

Men maskina mi sentrifugerer igjen og jeg har rent sengetøy, så hva enn det var han tok, var det sikkert en fair trade.

Jeg kaller meg selv ofte for en frontendmagiker når jeg skal presentere meg i jobbsammenheng. Det høres litt flott og pompøst og spennende ut. Rekruttererne digger det. Det ser kult ut på LinkedIn. Og jeg kan skryte litt av det i fagkretsene. Jeg er ikke bare en frontendutvikler, asså, jeg er en frontendmagiker - tenk det, Hedda!

Faktum er at jeg ikke helt selv vet hva jobben min er bestandig, og både omfang og arbeidsoppgaver varierer rått fra dag til dag.

I dag, for eksempel, måtte jeg gjøre en gul boks mindre gul. Jeg måtte også gjøre boksen mindre høy. Og når boksen var mindre gul og mindre høy, følte jeg virkelig at jeg hadde fått til noe bra. Plutselig sitter man der med bokser i perfekt høyde som er akkurat gule nok, som kongen på haugen, og ler av bermen med sine signalgule bokser som ikke hadde fått plass i en utebod. Magi!

Noen ganger handler jobben om å lage mange bokser som sitter pent sammen. Lage flotte overskrifter i nydelige skrifttyper, eller skjemaer som absolutt alle kan forstå og bruke enkelt; skjemaer som sparer flere tusen timer med arbeid i året! Skjemaer som er så jævla bra at til og med lokalavisa skriver om akkurat det skjemaet du satt og jobbet med!

Noen ganger handler jobben om å lage noe som flere tusen, kanskje titusen - nei, flere hundre tusen mennesker skal få bruke hver eneste dag! Da må det jammen se perfekt ut også, helt nydelig balansert mellom design og funksjonalitet, trend og tidløshet, enkelt og komplekst. Det er en vanskelig jobb som innebærer å være litt grafiker, litt teknolog, litt psykolog og litt markedsfører på en og samme tid, og alle sitter og ser på deg, venter på deg, fordi det er du og sånne som deg som kan dette - ingen andre!

Noen ganger handler jobben om å fikse gamle løsninger som har brukket i vinkel. Noen ganger handler det om å slukke branner, eller å lappe sammen noe som er "godt nok". Noen ganger handler det om å finne obskure feil som ingen forstår seg på, uten noe annet hjelpemiddel enn en ussel feilmelding fra et fagsystem som ikke har noe med det du driver med å gjøre.

Og atter, noen ganger, som i forrige uke, handler jobben om å sitte i tjuefire timer og rive seg i håret, før jeg til slutt innser at problemet hele tiden var at jeg ikke hadde fnutter inni dobbeltfnuttene mine.

Noen ganger er jeg magikeren, noen ganger er jeg kaninen som blir dyttet med rompa først ned i hatten så jeg får en gulrot opp i display: none; før noen drar meg ut etter øra og viser meg frem til et publikum bestående av sluttbrukere og stakeholders.

Familien min har reist på hytta på fjellet og åpnet sesongen. Dette vet jeg fordi jeg fikk en videosamtale etter Paps, Mams, og Søs hadde spilt Ludo og drukket sjåtts. Ut fra denne samtalen kom vi frem til følgende:

• Det er familien vår som eier alt vårt øye kan beskue når vi er på fjellet. Barnehagebordene, for eksempel, eller plassen der Søs og Nevø og i min grønne ungdom også jeg har badet i alle år. Plassen ved favorittjernet vårt er også hellig. De som forsøker å innbefinne seg på våre steder blir knurret til. Mams klarer ikke å knurre, så hun lager heller en lyd som minner litt om når støvsugeren min sluker 60 centimeter av gardina.
• Sjåtts gjør alt morsommere. Absolutt alt. Men bare hvis Mams og Søs ser på hverandre etter de har sagt eller gjort noe som normalt sett ikke egentlig er så veldig morsomt. Sånn som at det lukter bål og grillede pølser. Grillede pølser er råfestlig.
• Nei faen, sitter det noen der og tenner bål?! På fiskeplassen VÅR?! Og griller pølser attpåtil?! Fengsel! Fengsel til rampen! Fengsel til rampen i tusen år!!!
• Søs har en helt egen greie for kameraarbeid på mobilen når hun ler. Ingen andre jeg kjenner klarer å snu mobilen fem ganger på tre sekunder og fortsatt få med så mye av neseborene sine på skjermen.
• Det er ingen sauer der oppe ennå. Jeg prøvde å spøke med at "det er jo to, da", siden Mams og Søs sto og pratet med meg. Mams gir meg streng beskjed om at "nå skjerper du deg!" Dette fører til en ny latterkule og nesebor fra seks ulike vinkler, satt til hveselatter i tjue sekunder fordi Mams ble litt redd for at de som griller pølser skulle tro vi snakket til dem.
• Vi ble enige om at det var leggetid. Jeg vet ikke om de skulle sove ennå men det hørtes ut som om det var greit at de la seg nedpå uansett.

Jeg er egentlig litt på overtid med denne, men nå er jeg klar. Det er i år 20 år siden jeg begynte å høre på trance. Jeg begynte å se etter musikk i sjangeren i den "spede alder" av 14 år, den gangen jeg gikk i niende klasse og hadde en Nokia 3330 og kanskje et par tjuekroninger i lomma. Big Brother var det heteste på TV, Hanah sang i radioen om alt hun skulle gjøre i Hollywood, og jeg tror jammen ikke Nidar hadde lansert Smash ennå. Bare sånn for å sette det hele litt i perspektiv, da.

Jeg har hørt på trance i over 20 år. Det er mange sanger, mange undersjangre, mange musikalske trender. De som kjenner meg sånn passe godt vet at jeg har ganske god orden på min egen tidslinje og hva som skjedde når, og det er også sant for musikk: jeg forbinder sanger jeg hører på og blir glad i med helt bestemte hendelser og tidsepoker. Derfor var det veldig morsomt å sette sammen denne spillelista på Spotify over 20 sanger - én for hvert år siden jeg begynte å høre på trance. God fornøyelse!

Hør på Spotify

I dag har jeg flyttet, sånn ordentlig, til nye leiligheten min. Jeg kan med ærlighet si at jeg aldri har lyst til å flytte igjen, både fordi leiligheten er dødslekker og fordi, helt seriøst, hva faen tenkte jeg med da jeg bestemte meg for å flytte frivlllig?

Ting vi har lært, gjort eller opplevd i dag:

• Vaskemaskiner er det tyngste materialet vitenskapen kjenner til. Ikke sorte hull, ikke superfortettede metallegeringer, ikke mødrene i "yo mama so fat"-spøkene fra tidlig totusentall. Har du lyst til å løfte en vaskemaskin? Helt topp, det, bare ta godt tak under denne kjempeskarpe kanten her og kjenn den bore seg inn i knoklene dine!
• Jeg har altfor mange planter. Sånn helt alvorlig: jeg hadde, som ganske mange i landet, en skikkelig dille på grønne planter i fjor. (Riktignok begynte jeg min dille før VG skrev om det så jeg føler meg som en trendsetter.) Så jeg kjøpte en ti-tolv stykker i viten om at 75% sikkert kom til å visne hen innen en uke var gått. Så langt er tallet null. Alle ble med på lasset. Det er leiligheten min og Amazonas, liksom.
• Min søster er vill på Marketplace og Finn. Jeg vet ikke hvem hun har det fra, men meg er det ikke; absolutt alt kan gis bort eller selges, og det er ikke den ting man ikke kan få tak i. Har du lyst på en spisestue? Mediemøbel? Regulerbar seng? Bare å ta kontakt.
• Min søster har så langt stilt spørsmålet "hvor kjøpte du den hen?" 39 ganger. Dette er en forløper til "åh, den var fin", som så blir til "åh, sånn kunne vi hatt hjemme også". Veien er kort derfra til "monsteraen eller livet". Det har jeg sett på western.
• Kommer du på en gammel barnesang mens du holder på med flytting, kommer den til å være i hodet ditt som en kakofoni av håpløshet helt til siste lasset er båret inn. Dagens utvalg var "min hatt den har tre kanter" etterfulgt av "fader Abraham" på repeat mens jeg bar inn sofaen. Det har for øvrig aldri sittet noen i den sofaen som heter Abraham.
• Familien min er fabelaktig. Jeg lurer riktignok på hvor grensa går for hvilke sinnsyke eventyr de bidrar med å få gjennomført når de først går med på å flytte en hel jævla kåk over i en annen kåk. Pappa hadde blitt med på statskupp og sagt "det var da bare hyggelig" fordi han er sånn, mens min søster hadde blitt med om jeg hadde smågodt og kanskje en tørr julekakeskalk.
• Det er lurt å ha nok flytteesker. Jeg har aldri sett noen pakke en brødkniv i et påskeegg før, men jeg tror det var et vennlig hint fra min søster om at kanskje ikke prosessen var fullt så ryddig som den burde ha vært.
• Vi traff en veldig hyggelig - og veldig full - mann på restaurant i dag. Min svoger har en tendens til å finne nye venner i disse menneskene enten han vil eller ei. Jeg satte noe av banansplitten min i nesa da den småbesudlede gjesten spurte om vi var i Bergen, og min svoger uten å lette på et halvt øyenbryn svarte med sin muntreste stemme, "ikke ennå!"
• Da vi ankom den nye kåken med det første flyttelasset tenkte jeg å parkere i carporten min. Tross alt er den jo min. Det var bare det at noen hadde satt opp telt der. Inne i carporten, i tjueåtte grader. Først da jeg skrudde av motoren og gikk ut stakk det et hode ut som lurte på om jeg hadde tenkt til å parkere. Jeg jobber fortsatt med å finne på en god respons.
• Dagens dusj er den deiligste jeg har tatt på mine snart 34 leveår.

Kjære britiske rekrutterer.

Jeg vet du gjør ditt beste. Jeg vet dette bare er jobben din og at du trenger pengene. Det kan til og med hende at du bare ramlet inn i denne jobben da behovet etter penger ble større enn du klarte å håndtere, og at dette ikke var planen din her i livet sånn egentlig.

Jeg vet at teknologi er vanskelig. Teknologi er vanskelig for oss som jobber med teknologi også. Ting går altfor fort, og det er som å sitte i tekoppen på tivoli, bare at noen har skrudd opp farta, satt på strobelys, og leid inn Freddy Kalas til å synge og sprute sjampis med hageslange.

Jeg vet at vi nordmenn er vanskelige. Vi liker ikke at noen ringer oss rundt middagstider, enten det er Norsk Tipping eller Kongsvinger fengsel. Vi er sære eremitter som heller låser oss inne på en hytte uten strøm og vann i to uker uten stort annet enn en pakke Mariekjeks og en pocketbok vi kjøpte på bokskred til 59 kroner, enn å måtte snakke engelsk i telefonen i to minutter.

Jeg vet du bare representerer klienten din så godt du klarer. Kunder er vanskelige, og sagt rett ut: om en norsk kunde kommer til deg fordi de trenger teknologer, har de enten ikke giddet å prøve hardt nok under egen rekruttering, eller så er jobben så vanvittig at ingen vil ha den. Uansett er du stuck med den, og Vårherre skal vite at jeg ikke misunner deg jobben med å finne det ene nautet her til lands som vil ha den.

Men, kjære rekrutterer.

Når du ringer meg sent om kvelden for å insistere på at mitt neste naturlige karriereskritt er en jobb i Turku innen PHP, som jeg ikke har rørt med ildtang siden Jens var statsminister, og attpåtil blir blodig fornærmet over at jeg våger å antyde at kanskje dette var litt bom i forhold til profilen min på LinkedIn?

Ja, da blir jeg litt muggen allikevel, jeg.

CSS Hell er et veldig godt eksempel på at selv om CSS kanskje ikke egentlig er et "ekte" programmeringsspråk, så krever det allikevel trening og ferdigheter å bli god i det. Merk spesielt seksjonen om z-index som jeg tror er absolutt alle utvikleres mareritt minst én gang i livet.

Jeg har vært dårlig til å mikroblogge. Det har vært et fryktelig stress i det siste, fordi jeg har overtatt min nye leilighet og står midt oppi flyttingen. På en måte.

Det er bare det at kombiskapet jeg skulle ha hatt levert samme dag som jeg overtok lot vente på seg og kom ikke før uka etter - allernådigst etter at vareheisen til Power sto og hadde vondt i vilja til tusen.

Senga jeg har bestilt skulle ha kommet i går - men lever herrens glade dager i Danmark i stedet for og kommer ikke før til uka etter alle de røde pølsene og isen med guf er spist opp.

Vil du ha en TV-benk? Spisebord? Stoler? Vel, det var riktig synd. Sånt har folk nemlig ikke på lager. Bohus presiserer til og med at det er lang leveringstid på enkelte varer. Ikke bare lengre leveringstid, men lang leveringstid. Normal leveringstid pleier normalt å være seks uker eller noe sånt, så det skal bli bra å få inn et spisebord i november etter å ha sittet på gulvet i flere måneder så du har kompaktert og krympet 20 centimeter, jajamänsan!

Og router? Nei, det har vi ikke. Det vil si, vi har esken. Den står ute i butikken, på hylla, der du kan lese om alle de fine funksjonene og sånt. Men nåde deg om du prøver å kjøpe den - da forsvinner nemlig mannen med maske ut bak på lageret, sur som en kasse med syltede sitroner over at du prøvde å kjøpe den ENE tingen han ikke kan tilby deg fordi routeren som lå oppi esken tydeligvis har gått hjem for dagen. (Det å fjerne esken fra butikkhyllene var tydeligvis ikke aktuelt siden han satte esken tilbake da jeg gikk.)

Mellomfinansiering! For et himla morsomt konsept!! La oss gi deg tre lån i stedet for det ene du knapt nok fikk sånn at du kan få betale på alt sammen helt til den gamle leiligheten din er solgt - og de eneste som melder seg på visning til toromsleiligheten din er par som venter barn og brått innser at faen, det er visst ikke lov å la bebiser sove i kommodeskuffen allikevel! Dyrt? Ja, det kan du ta deg faen på, men dæven så mange voksenpoeng du får!

Og bilen, menneske! Hvor mange støtdempere kan ryke samtidig? Bare Vårherre vet, men jammen skal vi ikke se om ikke vi kan gjøre noe med det også! Du har jo tross alt litt av et overskudd med penger når du klarer å ha tre lån og to leiligheter på en gang!

Den eneste grunnen til at jeg ikke ligger under senga og gråter nå er at da brillestanga mi knakk av - for det gjorde den - fant jeg igjen skruen som datt ut og klarte å feste den på igjen med den ene skrutrekkeren jeg ikke hadde kjørt avgårde. Jeg får for øvrig ikke plass under senga heller.

Takk og pris så er det fredag.

[Klokken 05:00]

Ukjent entitet: ♪

Meg: ...Muh? Hm? Var det... Var det lyden av den gamle jobb-Macen jeg formaterte i går som slo seg på? ...Nei, jeg må jo ha drømt. Natta, Vegaaar--zzz.

[Klokken 05:01]

Macintosh, på fullt volum: DENNE DATAMASKINEN KOMMER MED EN INNEBYGGET SKJERMLESER. JEG HAR SLÅTT MEG PÅ UTEN AT DU TRYKKET PÅ NOE SOM HELST. NÅ SKAL JEG FORTELLE DEG OM MEG SELV I TRE MINUTTER MENS DU FAMLER SKREMT RUNDT I TUSSMØRKET PÅ JAKT ETTER BRILLENE DINE. DU KAN OGSÅ FÅ MER HJELP VED Å TRYKKE F1, DITT NAUT.

• Det er forferdelig vanskelig å style bolig. Det går an å legge seg på ulike ambisjonsnivåer: "rent, ryddig, koselig" var lista jeg la meg på, selv om jeg vet at de fleste legger seg på "tysk museumsutstilling" eller "ti toner sølevann på veggene og noen visne strå i en brun glassvase".
• Det er spesielt vanskelig å style bolig når alle butikker i mils omkrets er stengt og du nærmest må på svartebørsen for å få kjøpt et akseptabelt sengeteppe. Jeg fant heldigvis tidsnok ut at de fleste butikker har klikk-og-hent, slik at jeg fikk ordnet meg på Kid Interiør. Sidebar: når du først skal gå til lunsj og det er klikk og hent, kan det være lurt å ta med telefonen i tilfelle noen ringer, alternativt henge opp en lapp, slik at ikke kundene står og krafser på gitteret mens telefonen der inne i lokalet spiller Til Elise på repeat i 20 minutter.
• Absolutt alt i huset ditt ser mer presentabelt ut med litt garnityr. Kokospalmer passer godt inn på baderomsgulvet, ved siden av dusjkabinettet. Aloe vera kan vi fint late som at står utendørs i to blå. Du har vel en calathea-plante på størrelse med en basketball på nattbordet ditt? Klart dette skapet ser litt mindre rart ut med en enslig fredslilje på toppen!
• Zaloflaske på kjøkkenbenken?! Hva slags neandertaler er du egentlig, Vegar?!
• I mangel av en fin, spennende bok å pynte med (jeg pakket selvfølgelig alle bøkene mine ned og satte dem innerst i kjellerboden som et annet naut) fungerer det helt fint med et magasin. Selv om det eneste magasinet du som et voksent, ansvarlig menneske klarer å grave opp er påskenummeret av Billy.
• Fotografer er jævlig flinke folk man skal høre på. Sier fotografen at det virker ryddigere i leiligheten når pleddet er slengt utover lenestolen fremfor å ligge pent sammenbrettet over stolryggen, så hører vi på det.
• Ikke kjøp grønne planter usett, selv ikke i våre tider. Det som ser ut som en søt liten plante i en nettbutikk kan i virkeligheten være et villnis du ikke får plass til.