Seks hundre
Hei. Hallo. Morn, du.
Jeg tenkte egentlig bare å rapportere om at jeg ikke har seks hundre innlegg her på mikrobloggen min. Gitt hvor lenge jeg har hatt den burde jeg sikkert ha møtt det tallet for lengst, men det har jeg ikke, og sånn er det.
Det er kanskje et litt tilfeldig valgt tall, seks hundre, tenker du nå, men det er faktisk ikke det. Og det er i høyeste grad relevant for mikrobloggen min.
Seks hundre er nemlig det antallet poster du nå får lov til å lese på Twitter hver dag før du blir stengt ute og ikke får lov til å hente mer innhold. (Les mer hos The Verge om dette.)
Jeg hører alle de som er fans av Elon Musk skrike i bakgrunnen allerede. Det er jo hans produkt! Hans tjeneste! Hans webside! Han betalte i dyrere dommer for det enn noen i hele verden hadde betalt, og han kan gjøre hva han vil med Twitter, så det så!
Og ja, det er jo forsåvidt ikke galt å si det, for det er sant. Men at det er sant betyr ikke at det ikke er galt allikevel.
I mange, mange år har mennesker - ekte, levende, pustende, følende mennesker - skrevet innhold til plattformen. Om det så er tanker om fotballkampen forrige lørdag, bilder av den rågode burgeren du spiste for tre uker siden, kunngjøringen om din førstefødte sønn for seks år siden eller en enkel "hello, world" i 2007 så er det fortsatt innhold, og det er mennesker som har skrevet innholdet.
Organisasjoner og regjeringer og selskaper og andre grupperinger har brukt Twitter som en informasjonskanal. Når alt annet feiler, har Twitter vært til å stole på fordi det (iallefall som regel) alltid er oppe, og det er tilgjengelig for de aller fleste. Det er med andre ord ikke bare et sosialt medium, men også en kritisk informasjonskanal i mange tilfeller.
Seks hundre poster om dagen er ingenting, enten du trenger viktig og kritisk informasjon eller du trenger å koble av med å se hva favorittmenneskene dine i verden holder på med.
Det aller mest kritiske og stygge av alt er allikevel at det ikke er lenger vi som laget innholdet som bestemmer over det.
Twitter er en svart boks. Det er en boks der den lille, nidkjære nissen som sitter på innsiden der ingen kan se trykker på knapper og trekker i spaker for å avgjøre hvem som får se hva og på hvilken måte. Enten det gjelder rangeringen av innhold og hva som prioriteres først eller hvor mange API-kall man får lov til å gjøre i løpet av en dag, så er det nissen som bestemmer.
Nissen bestemmer over bildene dine. Postene dine. Avstemningene dine. Minnene dine. Alt det du trodde var ditt, er i sannheten slett ikke ditt. Det er nissen sitt, og når nissen en dag bestemmer seg for å nekte deg tilgangen til det som egentlig var ditt, så kan du ikke gjøre annet enn å akke og sukke og akseptere at det er sånn det er. Bestemmer nissen seg for å slette gammelt innhold og gamle brukerkontoer som ikke har vært oppdatert på aldri så lenge, så er det helt i nissens kraft å gjøre dette — uansett.
Om ikke det var klart nok allerede: dette er et problem. Dette er ikke sånn det bør eller skal fungere.
Derfor sier jeg i dag som jeg, og tusenvis av andre, har sagt tidligere.
Skaff deg din egen plattform som du kontrollerer. Lag en webside. Lag deg en blogg. Lag en Twitter-klone om du liker Twitter. Lag deg en RSS-feed. Lag deg et sted på nettet som er ditt og bare ditt, der du og bare du bestemmer.
Skriv innholdet ditt og gjør det så bra som du vil. Drit i begrenset antall tegn, eller sett det enda lavere enn 160 om du vil det. Tving deg selv til å skrive i haikuform hver gang du skriver. Gjør hva du vil, men sørg for å gjøre hva du vil.
Kast ut den svarte boksen og nissen og alt som hører med. Kast dem på sjøen og la dem seile til Bergen eller til Grønland eller hvor de nå lander. Det spiller ingen rolle — nissen og den svarte boksen, for å si det rett ut, driter nemlig syltynt i deg og innholdet ditt.
Lag deg en mikroblogg og skriv morsomme anekdoter hver gang noe artig skjer i livet ditt. Skriv anmeldelser av Øystein Sunde sine sanger. Bli en ekspert på noe skikkelig obskurt, som fletting av rysjebånd eller den beste måten å rense alle IKEA sine tepper, og lag deg en dødsbra hjemmeside der alle kan komme og lese om nettopp det. Gå skikkelig i barndommen og fyll en HTML-side med GIFer og glitter og animerte bakgrunner og rosa Comic Sans på svart bakgrunn. Bli med i en webring.
Gjør noe kult. Det er for lite på nettet om dagen som er kult. Det er bare algoritmer og lønnsomhet og invasiv annonsering og spionasje og nisser og svarte bokser. Lag noe sjøl, for svingende!
For all del — del gjerne det du lager i sosiale medier. Det er det lenker er til! Men lag det sjøl og ei det for bestandig, så ingen kan komme og ta det fra deg helt uventet.
Bestem selv. Ikke la store mastodonter som Twitter bestemme over innholdet ditt. #SparkUtNissen #FøkkDenSvarteBoksen #GudSåLeiJegErAvEmneknagger