Hei hopp og hallo, lenge siden sist. Jeg burde ha kjørt ut flere oppdateringer her den siste tiden, men har ikke rukket over det og dermed blir det en stor post nå før jeg fortsetter over i fast semi-ukentlig lende utover våren.

Det viktigste først: ja, jeg er bedre i kroppen og ting har roet seg på den fronten, selv om jeg nok ikke er helt tipp-topp riktig ennå. Men jeg jobber med saken. Siden sist har det vært et sammensurium av mange andre ting også, så jeg tar dem litt i tur og orden etter det jeg kommer på:

• Jeg jobber mye med designsystemer om dagen. Designsystemer og universell utforming er egentlig de to tingene som står øverst på blokka, og det er de tingene jeg trives ordentlig med, så jeg har det veldig bra på jobb for tiden. Jeg føler jeg har funnet nisjen min i en verden der alle skal lage mest mulig kompliserte apper med mest mulig kompliserte verktøy: lage mest mulig ukompliserte, gjenbrukbare, forvaltbare UI-komponenter som fyller behovene. Og ikke minst, lage dem på en måte som støttes av alle nettlesere og kan brukes av alle slags brukere, uansett. Dette er det jeg kan. Det er det jeg brenner for. Og da er det der fokuset mitt bør ligge fremover.
• Jeg har kjøpt nytt kamera som har fått kjørt seg litt gjennom en masse testrunder, et Ricoh GR IIIx. Jeg merker at jeg er veldig på nedskalering av hvor mye utstyr jeg har til foto om dagen og jobber nå med å få solgt unna det gamle utstyret mitt, som egentlig har blitt for stort og for komplisert for hvordan jeg nå liker å ta bilder. Et kompaktkamera, med stor bildebrikke, sylskarp og lyssterk optikk, og alle manuelle kontroller jeg noen gang kommer til å trenge, er helt perfekt for meg. Jeg skriver nok et mer utfyllende innlegg om dette kameraet over sommeren, når jeg har fått testet det litt mer på fjellet og sånt.
• Jeg ble omsider smittet av Covid-19 og kan med sikkerhet bekrefte at man får hjernetåke som varer godt etter man har sluttet å hoste og nyse. Jeg var dårlig nok til at jeg lå i senga og syntes veldig synd på meg selv i noen dager, nå er jeg mest irritert over at jeg ikke klarer å huske ting fra det ene minuttet til det neste fordi jeg bare går og virrer noen dager. Det bedrer seg vel. Husk vaksinering, peeps!
• PK Scramble er utvilsomt mitt favorittprosjekt innen retrogaming i disse dager. Det kom også en ny versjon nylig som la til en del morsomme muligheter, enkelte av dem er til og med ordentlig slemme om man spiller i race med andre. Anbefales alle som liker EarthBound og andre gamle RPGs.
• VG har begynt å gi ut de nye M-stripene som blir tegnet! At M er tilbake er de beste nyhetene jeg har fått siden jeg fikk solgt den gamle leiligheten min i fjor sommer, kanskje til og med litt over det igjen. Jeg har et veldig kjærlig forhold til M, og har tilbrakt mange sene kvelder som videregåendeelev med å bare lese gjennom stripene kategorisk fra start til slutt. Velkommen tilbake, Mads Eriksen, du har vært savnet.
• Bil er noe herk. Jeg er glad for å ha en bil som fungerer og tar meg fra A til B, men denne våren måtte jeg ha storservice, og det kostet mer enn noe annet jeg eier og har i kåken min, selve kåken ikke medregnet. Positivt sett byttet de, i følge servicemedarbeideren på Ford, ut "alt mellom skiltene" slik at jeg føler meg nokså trygg på at EU-kontrollen i mai skal gå uproblematisk for seg. Mens jeg sto der for å betale fikk de paper jam i printeren, og de tre servicemedarbeiderene på jobb sto nå og klødde seg litt i hodet over hva en paper jam egentlig var for noe, så jeg foreslo at jeg kunne fikse det for dem for det de fikset bilen min for, så var vi skuls. Jeg rødmet veldig da de skamlo av meg.
• Noen nede i Afrika har brukt mailadressen min igjen. Siden sist har jeg fått fem hurtigtestresultater for en seksti år gammel mann, to legeattester for negativ Covidtest, tre bankutskrifter og omtrent fem hundre spammail om dagen som reklamerer for alt fra damer med altfor lite klær på til billige hyller hos Home Depot. Tusen takk, Afrika.
• Jeg skjønner det er manko på utviklere igjen om dagen, for nå skrur rekruttererne opp kranene på LinkedIn. Det varierer veldig i hvor godt de treffer, og jeg prøver å svare ut flest mulig såfremt det ikke er åpenbar britisk cold-calling. Jeg har en stadig økende mistanke om at disse britene ikke egentlig heter det de påstår at de heter, for navnene blir mer og mer like de man ville gitt skurker i Donald Pocket-historier.
• Jeg hadde en ubehagelig opplevelse på LinkedIn der jeg ble kontaktet og forespurt om jeg ikke kanskje ville være interessert i noen kurs om vekttap slik at jeg kunne komme meg inn i favorittklærne mine igjen. For det første, det er uakseptabel oppførsel å sende sånne meldinger på LinkedIn. For det andre, du dømmer bare noen ut fra profilbildet uten å vite om de er overvektige eller ei, bildet kan jo fort være mange år gammelt. For det tredje, du driter deg loddrett ut som bedrift så fort noen skriver en post om opplevelsen sin, slik jeg gjorde, og det høstet rimelig bred enighet om at sånt ikke er OK. For det fjerde, kjære LinkedIn-vekttapsguru: favorittklærne mine er joggebukse og oversized t-skjorte. Joke's on you.

Riktig god påske!