Jeg er rimelig utmattet denne helgen.

På torsdag hadde jeg et langt foredrag om universell utforming for kolleger fra flere ulike avdelinger. Det var godt forberedt, og jeg fikk sagt alt jeg ønsket å si på måten jeg ønsket å si det. Jeg hadde forberedt noen gode eksempler og cases som ble godt mottatt. Tilbakemeldingene etter foredraget var gode og jeg føler jeg leverte bra. Jeg fikk til og med høre at jeg er et naturtalent når det gjelder å snakke foran andre.

Faktum er at jeg slett ikke er noe naturtalent.

Jeg har vært nervøs i flere uker allerede, med høyere og høyere puls frem mot dagen. Jeg har prokrastinert og ikke brukt like mye tid i starten som jeg burde, fordi jeg har hatt mye på gang ellers og tenkt at "jo, men det ordner seg sikkert". Jeg sov dårlig de siste nettene før den store dagen. Jeg spant meg i hele kroppen de to timene jeg holdt på sånn at jeg måtte ha en tøyepause før jeg kunne gå til toget, for anklene mine hadde fullstendig låst seg. Jeg har vært livredd, både før, under og etter foredraget for å bli avkledd som en svindler og en som slett ikke kan noe som helst om universell utforming - jeg bare later som. Ikke under noen omstendigheter, på noe tidspunkt, følte jeg at "nå er jeg klar" før jeg ønsket velkommen.

Det er mentalt tøft å stå i det for en som er såpass introvert, selv om det er gøy å få snakke om noe jeg brenner for og jobber mye med. Det bare koster masse. Jeg orker ikke stort denne helgen og har en liten forkjølelse på gang, nå som jeg har sluppet ned guarden min og effektene av arbeidet har begynt å treffe meg. Impostor syndrome er en ting, selv for de av oss som skal være såkalte seniorer i faget.

Men selv om det er en stor påkjenning for en stakkars INFP-er, så er det verdt det allikevel. Det er gøy å formidle. Det er morsomt å snakke fag. Og det gjør at jeg må pushe meg selv litt utenfor komfortsonen min, noe jeg kanskje burde være flinkere til å gjøre. Når alt kommer til alt, så liker jeg faktisk å formidle til andre i en sånn setting.

Det koster bare en del. Men det er greit. Såpass er det verdt.