Jeg har laget meg et lite fotoprosjekt kalt norsk sykehusestetikk.

Jeg flyr mye på sykehus om dagen og en del av tiden blir brukt på å gå rundt i korridorer for opptreningens og turens skyld. På disse turene kommer vi over mye rare greier.

Merkelige beskjeder skrevet på gule klistrelapper og hengt på kontordører. Grupperom med utskrevet clipart ved inngangen. Bilder og fotografier hengt skjevt opp på veggene. Malerier av ukjente kunstnere. Kjærlighetserklæringer og sure tilbakemeldinger til kollegaer.

De som kommer til sykehuset er som regel der i et ærend, enten de er pasienter eller pårørende eller besøkende. Mennesker i sine livs verste og beste øyeblikk. Det er undersøkelser og inngrep og prosedyrer og operasjoner. Blodprøver og urinprøver og prøvesvar. Maskiner som piper og lager ekle lyder.

Hvilke omgivelser vi omgir disse menneskene med har noe å si for opplevelsen. Å gå turer gjennom de tilsynelatende endeløse og tomme korridorene på et sykehus er et spennende innblikk i hvilke valg man tar hva gjelder den visuelle opplevelsen.

Hvordan blir den til? Er det designvalg? Tilfeldigheter? De ulike personlighetene til de som jobber ved sykehuset, på forskjellige avdelinger og i forskjellige fagområder? Hvem bestemmer hvilket inntrykk du skal få neste gang du må på sykehuset i store eller små ærend?

Jeg forsøker å ta bilder når jeg finner noe som fascinerer meg. Jeg tar ikke med ordentlig kamerautstyr på sykehuset fordi det blir litt upassende — jeg er jo først og fremst der i familieærend. Men nylig kjøpte jeg meg ny telefon med langt mer kraftig kameraoppsett enn den forrige jeg hadde. En Sony Xperia 1 VI. Og den tar jevnt over helt utmerkede bilder.

Fordi jeg er en nerd og liker å fikle med ting bestemte jeg meg for å forsøke å redigere bildene på ordentlig vis, slik jeg gjør når jeg tar bilder med ordentlig kamerautstyr. Etter litt skruing i innstillingene fikk jeg den til å ta bilder i råformat for best mulig resultat. Så tar jeg råfilene gjennom Affinity Photo og DxO Photolab og gir dem riktig behandling. Skrur litt på farger og lyssetting, fikser opp i rare perspektiver og sånt som gjerne oppstår når man tar bilder med telefon.

Alt i alt er det et morsomt lite prosjekt, både teknisk og fotografisk. Det er noe annet å tenke på innimellom mens vi går tur og er på sykebesøk. Og det er fascinerende å se hvordan sykehuset har blitt stilisert over tid.