Innomhus
Denne uka var min første i Kvass, og det har jammen vært litt av en uke.
Det viser seg å være litt av et steg å gå fra å jobbe i en gigantisk konsulentmastodont, der man er leid ut til en gigantisk helsemastodont, til å jobbe i et lite selskap der alle kjenner hverandre og er på fornavn.
Det er gøy å kunne jobbe med folk som bryr seg om det de lager. Det er morsomt å kunne diskutere med de som virkelig kjenner sin nisje, bransje og produkt. Det er morsomt å få holde på med noe nytt på teknologisiden, se hvordan andre har løst problemer, og lære noe nytt på den måten.
Samtidig innser jeg etter såpass lenge på benk og på ferie — i praksis har jeg sittet og ventet på denne uka siden starten av juni — at det tar litt tid å komme i gang. På en del områder er jeg nokså ubrukelig akkurat nå, sagt rett ut.
Der ligger egentlig den største forskjellen, og lettelsen, for meg.
Jeg kan gi meg selv rom til å være litt ubrukelig akkurat nå. Jeg kan ikke alt om domenet og bransjen jeg nå jobber i. Og det er greit — jeg har folk rundt meg som kan det. Det eneste jeg må være flink til er å lytte og forstå, ta mentale notater og lære meg etterhvert som jeg jobber. Jeg kan ikke alt om den tekniske plattformen jeg driver med nå. Det er også greit, for det tar jo litt tid å komme i gang, og folka rundt meg forstår at selv om jeg ikke har jobbet med akkurat dette rammeverket så mye tidligere, så har jeg kunnskap nok til at jeg kommer meg på beina allikevel.
Det går fremover. Jeg kommer meg i gang. Det blir leveranser og kode og design og faglig sparring og alt som hører med. Det blir mye hardt arbeid og sikkert en del kveldsjobbing for å virkelig synke ned i materien. Men jeg kan senke skuldrene og trekke pusten.
Konsulentlivet er som de fleste vet ikke alltid sånn. Som oftest er det ikke sånn. Særlig ikke når man er senior, for da skal man liksom bare kunne ting og levere i høyt tempo litt uansett. Og liker man det, så er det gull. Da funker det. Helt til det ikke funker mer. Tro det eller ei: også seniorutviklere kan møte veggen, brenne ut, bli drittlei faget sitt og ville starte en karriere som jordbærdyrker i stedet for.
Det blir ikke noen jordbærdyrking her riktig ennå, takk og pris. Jeg kommer til å virre rundt en stund og ikke skjønne bak frem på enkelte ting, men det blir bra. Garantert.