Kjære rekrutterer.

Det kommer inn mange meldinger for tiden på LinkedIn. En del fra britiske rekrutterere, men også mye fra norske rekrutterere, som i det minste tegner om at markedet fortsatt er nokså sunt her til lands, til tross for at det går skikkelig dukken i USA i disse dager.

Jeg burde nok sikkert ha skrevet noe på profilen min om at jeg ikke er interessert/tilgjengelig for arbeid. Da hadde jeg sikkert fått færre meldinger, og kanskje til og med færre telefonsamtaler. Tips til deg, kjære rekrutterer: ringer du meg uten å sende meg melding på LinkedIn først, så er det trekk i poeng. Jeg får hjertet i halsen når folk ringer meg fra ukjent nummer. Jeg er ikke alene om dette, og det er dårlig gjort når jeg først er på LinkedIn og du kan sende meg en melding der.

Uansett, det jeg egentlig skulle skrive om i dag er følgende, kjære rekrutterer: hvis jeg høflig takker nei, og det gjør jeg jo som regel, så kan det allikevel hende jeg har spørsmål til deg. Kanskje jeg er nysgjerrig på noe av teknologien du sier at dere bruker. Kanskje har jeg et spørsmål om teamsammensetting. Kanskje har jeg et spørsmål om hvorfor dere bruker bestemte verktøy, eller kanskje jeg har noe jeg lurer på om stillingsannonsen.

Da svarer jeg gjerne med et spørsmål eller to, kanskje en kommentar, kjære rekrutterer. Noen ganger er det ikke greit å svare, særlig om spørsmålet er av teknisk art. Men vit dette: hvis jeg får et ordentlig svar på det jeg lurer på, helt åpent uten sjargong eller salgsbudskap, så kan du banne på at jeg husker det til en annen gang.

Hvis jeg får svar på spørsmålet mitt om teknologi, så vet jeg hva dere jobber med litt mer enn "vi bruker den siste og mest cutting-edge teknologien" eller en variasjon av dette, sånt som står i stillingsannonser.

Forteller du meg om teamsammensetningen eller kundene hvis jeg spør, eller kanskje om hvordan rollen er skrudd sammen, så husker jeg også det til senere, som regel med et positivt fortegn.

Og hvis du ikke har svaret, men faktisk tar deg tid til å undersøke og så kommer tilbake til meg senere, så har du faktisk gjort et godt inntrykk på meg, uansett hva svaret er.

Jeg spør noen ganger om litt vanskelige ting, kjære rekrutterer. Jeg vet det. Men dropper du å svare meg, eller i det minste anerkjenne spørsmålet mitt på noe vis, da skjønner jeg at du ikke mener business. Da vet jeg at jeg bare er en av mengden du har valgt å sende melding til akkurat i dag fordi jeg tilfeldigvis har de magiske nøkkelordene på profilen min. Da vet jeg at jeg ikke er en så god fit for dere som du prøver å få meg til å tro.

Moralen her er en jeg har blitt godt kjent med over tid. Er du ikke interessert å bli ansatt? Da kan du bare glemme å stille spørsmål.

Hvorfor skulle de gidde å bruke tid på noen som ikke vil ha jobben uansett? "Han sitter jo godt hos kunden sin og hos arbeidsgiveren sin og rikker seg ikke", sier de. "Dropp nå å bruke noe tid på han der. Han er den kaldeste cold-callen noensinne."

Men en eller annen dag kan det jo hende jeg ser meg om etter noe nytt, selv om jeg er veldig fornøyd akkurat nå.

Og om du da har gjort et godt inntrykk på meg, ja, så tenker jeg kanskje at jeg burde se om de har noe ledig til meg i det selskapet der de holder på med webkomponenter og PHP. Det virket spennende! Eller hva med det selskapet der de jobber i autonome team, men organiserer faggruppene sine som guilds? Det liker jeg! Åh, eller hva med det selskapet der jeg snakket med den hyggelige personen som svarte på det jeg lurte på? De virker som om de vet hva de driver med!

Førsteinntrykket er mer enn stillingsbeskrivelsen og presentasjonen av den, kjære rekrutterer. Sagt rett ut så driter jeg i at dere har et ungt og dynamisk miljø der dere jobber med TypeScript og React og Redux, med delvis hjemmekontor og fem ukers ferie og foosballbord på pauserommet. Kaster du en stein i Oslo sentrum så er det 90% sjanse for at du knuser kontorvinduet til noen som gjør akkurat det der. Tro gjerne at det er fristende for meg å lese om de tingene der, om det hjelper, men herregud så mange det er som sier akkurat de tingene der.

Så enden på visa er iallefall som følger: er du først en rekrutterer og trenger noen til å kode for deg, så er det lurt å prøve å svare på de vanskelige spørsmålene - selv om den du snakker med ikke er interessert i jobb akkurat nå. Det er nemlig sånn man bygger et godt rykte.