Fem år som huseier

Jeg tittet bakover i tid i Google-bildesamlingen min i dag bare for å bekrefte at det nå er fem år siden jeg kjøpte min første leilighet og flyttet hjemmefra en stund senere, og jaggu er det fem år.

Det virker lengre enn fem år siden. Mye har skjedd på de fem årene. En hel pandemi, blant annet. Når jeg ser tilbake på det nå skulle jeg ønske at jeg hadde klart å glede meg mer til overgangen, for det har vært bra for meg å flytte hjemmefra, selv om det skjedde ganske sent. Jeg fikk bo hjemme en god stund etter endte studier mens jeg sparte meg opp til bolig, og plutselig, kanskje litt uten at jeg var helt klar for det, vant jeg budrunden. Femtifem kvadratmeter på Gardermoen, 1 735 000. Nervene sto bra i høygir resten av det året.

Jeg mistenker også at det var den dagen jeg virkelig begynte å stresse for hvordan jeg skulle klare meg økonomisk. Det er ett bilde fra denne dagen som er bilde av signaturen min. Resten av bildene er av kjøleskap, komfyrer og sofaer som var på salg.

Men det gikk jo bra, og det ble folk av meg også. Men fem år, da, gitt. Vilt.