Jeg har hatt en produktiv uke. Målestokken for om jeg har hatt en produktiv uke er ikke antall commits, ei heller antall kodelinjer skrevet. Det står ikke på hvor mange møter jeg har hatt, hvor mange personer jeg har pratet med, hvor mye jeg føler jeg har fått gjort eller noe sånt.

Den virkelige målestokken, og du må gjerne tro jeg lyver, men den virkelige målestokken er: hvor mange timer av uken har det gått sanger fra Disney-filmer på repeat i hodet mitt mens jeg har jobbet?

Av en eller annen grunn, når jeg virkelig er effektiv og får gjort ting, så er det fullt pysjparty med nittitallstema i hodet mitt, og ingen møter er komplette uten Prrrins Ali, hans alibi, Ali Ababwa! Det ser kanskje ut som om jeg føler ordentlig med, for det gjør jeg, men bare vær obs på at det er en god sjanse for at Thomas O'Malley og Scat Cat blåser hodet mitt fullt med at Alle ønsker at de var en katt! Og når jeg sitter og nøster opp i en rebase som gikk riv ruskende galt, kan jeg i det minste kose meg med Han er herre over nasjonen, han er skapt for den posisjonen, han er alfa og omega, den er grei! Av en eller annen absurd grunn har JavaScript-bolken denne uken vært full av kjærlighet, all den tid jeg bare klarer å høre Fyll ditt sinn med kjærlighe-e-et! i hodet mitt mens jeg sitter der og koder.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette for min nærmeste leder når det er tid for performance reviews, men.