Denne uken fikk jeg en e-post fra en intern rekrutterer for et stort teknologiselskap i Norge. Som selverklært frontendmagiker får jeg en del av disse - noen interessante, de aller fleste uinteressante, og sjeldent noe jeg tenker to ganger over.

Denne gangen rynket jeg litt på nesa - den interne rekruttereren hadde sendt mailen til en adresse jeg ikke har offentlig noe sted. Den er ikke tilknyttet LinkedIn eller hjemmesiden min, og jeg bruker den egentlig ikke noe særlig lenger fordi det går veldig mye spam i den. Jeg sender en mail tilbake og takker høflig nei til invitasjonen til en prat på Teams og spør samtidig hvor hen fikk tak i adressen. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært borti det før, men svaret lød altså som følger:

"Ang. e-postadressen din så bruker vi en tjeneste som heter Intro for å hente ut relevante og aktuelle adresser. Vi har tittet på LinkedIn-profilen din, og det var den jeg refererte til, men denne tjenesten skanner da gjennom andre sosiale medier som GitHub, Stack Overflow, Facebook, Twitter, Flickr, YouTube og det som finnes av offentlige profiler for å finne kontaktinfoen til folk. Hvis du ønsker å finne ut akkurat hvor denne mailadressen din ligger offentlig, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Intro, så vil nok de kunne fortelle deg det!"

Unnskyld? Jeg undersøker nærmere, og joda, ganske rett: Intro er en tjeneste som sagt rett ut crawler det åpne nettet på jakt etter informasjon om meg, sanker inn det den finner om meg som ligger åpent, og selger det så videre til interesserte rekrutterere og tilsvarende. Ett eller annet sted på nettet, uten at jeg har klart å finne ut av hvor, har jeg altså brukt denne e-postadressen og Intro har funnet den. Hvor? Det vet jeg ikke. Men jeg kan altså kontakte Intro for å finne ut av dette, om jeg vil.

Det sitter med andre ord en aktør der ute og sanker informasjon om meg, i tilfelle de en dag får seg en kunde som er interesserte. De har digre navn på lista, slik som Sopra Steria, Knowit, Sogeti, og Bouvet, bare for å nevne noen. Dersom jeg en dag velger å søke jobb ved ett av disse selskapene, er sjansen med andre ord stor for at de allerede vet, eller kan få vite, ganske mye om meg som jeg ikke er klar over.

De vet kanskje allerede om den diskusjonen jeg hadde med noen på Flickr om Micro Four Thirds-formatet som ble litt mer opphetet enn normalt. Kanskje har de lest kommentarene mine om wrestling-industrien og synes at det er helt uakseptabelt at jeg en gang for lenge siden sa noe positivt om Chris Benoit, før tragedien inntraff. Det er ikke utenkelig at de har fått med seg alt jeg har skrevet av kommentarer, tweets og innlegg på diverse sosiale medier og diskusjonsforum om alt mulig fra videospill til musikk til film til TV til politikk.

Ja, jeg vet at denne informasjonen ligger åpent for alle bare man vet hvor man skal lete. Nei, jeg liker det ikke allikevel. Jeg liker ikke at et selskap sanker inn masse informasjon om meg og tilbyr det i form av en tjeneste de kan tjene penger på. En intern rekrutterer fikk tydeligvis min kontaktinformasjon gjennom denne tjenesten og sendte en mail til en adresse jeg ikke bruker til dette formålet. Hen kunne ha sendt meg en melding på LinkedIn, eller på den e-postadressen jeg faktisk har liggende ute på nettsiden min. Klart, da hadde jeg aldri fått vite om alt dette.

Så jeg fortalte internrekruttereren at jeg er skuffet over at de bruker et slikt system, og at jeg vil ha informasjonen de sitter på om meg slettet. Svaret? "Dumt at du føler det på den måten, da." Ordrett sitat.

Jeg vil ikke bli solgt som en vare til rekrutterere som bare ser på meg som en passiv kandidat. Heldigvis har Intro en side for opt-out som seg hør og bør. Jeg hater å bli omtalt som "candidate" av noen jeg ikke en gang har hatt kontakt med, men sånn er det tydeligvis i vår tidsalder.