Indeed Design skriver på Medium om å bygge et bibliotek for tilgjengelighet lik det vi gjør med komponenter når vi lager designsystemer.

Konseptet er utrolig spennende, og jeg synes implementasjonen de har valgt løser de umiddelbare utfordringene godt. Det er gøy å se at noen tar tilgjengelighet såpass på alvor, og jeg berømmer dem for å skrive om det på en så god og lettfattelig måte.

Utfordringen er, som jeg har fått være med på ved tidligere anledninger, at det her er lett å gjøre noen antakelser som er uheldige:

• At hovedkompetansen om universell utforming sitter på designsiden i et team
• At hovedkompetansen om universell utforming bør sitte på designsiden i et team

Universell utforming og tilgjengelighet er ikke en designdisiplin. Det er en tverrfaglig disiplin. Det er en disiplin der designere ikke skal fortelle utviklere hvordan de skal bedrive universell utforming, men heller der både designere og utviklere skal klare å jobbe sammen for å lage løsninger som fungerer. Det er en disiplin der siloene er nødt til å brytes ned, ellers blir tilgjengelighet til et svarteperkort ingen har lyst til å sitte med.

Dessuten handler tilgjengelighet om kontekst. Det er enkelt for designere å lage wireframes som viser grensesnittet i en ideell tilstand, helt uten å tenke på hvordan det faktiske innholdet ser ut i sanntid. Den vanskeligste jobben er å oversette dette til noe som kan fungere over lang tid, noe som er forvaltbart over flere år mens innhold og kundereise utvikler og endrer seg.

Dermed er det ikke bare design og utvikling som må involveres, men også redaktørsiden - de som faktisk skal produsere innhold, publisere tekst og bilder, og luke og ordne i tilgjengelighetsbedet over tid uten å kanskje være klare over det.

Et tilgjengelighetsbibliotek er en fin bit i et større puslespill. Det kan bare ikke være den eneste biten.