Som opptakt til dette innlegget vil jeg få understreke følgende:

Jeg bor rimelig høyt opp fra bakken. Sitter du i stua mi og slapper av ser du 90% himmel og 10% landjord, og våger du deg på å titte over kanten på rekkverket ute på verandaen min blir du greit svimmel, for det er langt ned. Skal du først opp på verandaen min må du ha en lift, en jetpack eller noe tilsvarende. Du kan jo kanskje hoppe fra naboverandaen, men da skal du virkelig måtte gå inn for jobben. Ramler du ned i forsøket, tror jeg du blir så flat at du ikke klarer å prøve en gang til.

Med de ordene bak øret, det stanset ikke noen fra å fremsette følgende statement like utenfor verandadøra mi i dag:

Hvem det nå er som legger igjen bokser med leverpostei utenfor døra mi har ikke kommet med noe artistutsagn om hvorfor. Er det en protest mot forbrukersamfunnet i det herrens år 2021? Er det en kjærlighetserklæring til meg? Prøver noen å fri til marsvinjentene mine? Er det en trussel? Er det liksom hestehodet i senga, bare at det er leverposteiboksen på verandaen i stedet for? Er dette glisende trynet på boksen et glisende tryne jeg burde kjenne igjen? Folk flest som kjenner meg sånn passe godt vet at jeg ikke spiser kjøtt og dermed er et mulig forsøk på kurtisering kanskje litt off the table.

Jeg har så langt ikke valgt å hente den inn. Litt i tilfelle det er eksplosiver på gang, litt fordi jeg vet at den første som kommer til å se det er mamma når hun kommer på juledagsbesøk i kveld, og hun kommer til å trille rundt på gulvet av latter. Ikke er det noen forspor i snøen ute heller, så hvis det har vært ninjaer på besøk er det veldig spesifikke ninjaer. Leverposteiklanen har kanskje noe på meg?

Jeg sjekket nyhetene for sikkerhets skyld og jeg kan ikke se at noe fly med leverpostei har eksplodert over Ullensaker, og det ville man jo liksom hørt når jeg omtrent kan se bort til flyplassen på en klar dag. Har noen lagt igjen lunsjen sin på vingen til en jumbojet og så har den regnet ned over Kløfta, liksom?

Denne kommer jeg til å klø meg i huet over, merker jeg.