Masks (Star Trek: TNG)
Favorittepisoden min av The Next Generation, av to grunner: mystisismen i historien der Cmdr Data blir til en hel sivilisasjon av folk gjennom... En voldsomt kraftig opplasting av data til hjernen hans fra en eller annen flytende greie inni en komet? Plutselig blir den vandrende AI-boten vår til en drøss forskjellige mennesker som alle er akkurat passe usmakelige og arrogante og forferdelige?? Klart, la oss si det.
Og så begynner vi å bare gjøre om Enterprise til et tempel. Med planter. Og masse rare statuer og artefakter. Og det beste er at en eller annen gang for mange hundre millioner år siden satt noen og laget denne maskinen som tar over roboter og gjør romskip om til artefakter fordi bare... Sånn gjorde vi den gangen da, tydeligvis? Dette var en plan noen hadde. Det fascinerer meg.
Og så musikken, da. Herregud, musikken i denne episoden er fenomenal. Jeg kan sette på denne episoden bare for å høre på musikken i bakgrunnen og det plager vannet av meg at jeg ikke finner den noe sted, for jeg vet at de har sluppet musikken fra andre episoder på nett.
In The Pale Moonlight (Star Trek: DS9)
Ærlig talt, er det noen som ikke liker denne episoden? Hvis du ikke liker denne episoden kan det hende at vi ikke kan være venner.
Uansett: In The Pale Moonlight er et glimrende eksempel på hvor god Avery Brooks er som skuespiller, og hvor god han er på å holde monologer, og ikke minst hvor utmerket Cpt Sisko er som figur i en så kompleks historie som denne, der han klarer å lure the Romulans (hvordan skriver man dette på norsk? Romulanerene? Romulandølingene?) til å bli med i krigen mot The Dominion.
Og la meg bare si: Garak? Helt fantastisk. Cpt Sisko hadde aldri vært så god i denne episoden (eller noen annen episode, egentlig) om ikke han hadde Garak å spille ut fra, for Garak er akkurat perfekt arrogant og mystisk og like deler god og ond til at det bare funker. Og monologen Cpt Sisko holder i avslutningen av episoden er glimrende. Så glimrende at noen laget en Spotify-spilleliste av den en gang. Vilt.
Equinox (Star Trek: Voyager)
Jeg er veldig glad i Voyager fordi 1) Cpt Janeway er der, 2) det er en litt mer voksen utgave av Star Trek, og 3) de faktisk turte å utforske litt tyngre og mørkere temaer i Voyager enn de gjorde i de andre seriene som hadde kommet før. Her dreper vi faktisk aliens! Vi dreper dem for at vi skal kunne ta det som er igjen etter dem og bruke det som drivstoff! For et konsept!
Helt ærlig, hvordan noen tenkte på at dette var det de skulle gjøre når de først hadde drept en alien er langt forbi min fatteevne men det var nå det de gjorde og vopsideisi, nå kjører romskuta mi på asken som blir igjen etter jeg har kverka noe som ser ut som et litt stort og sint skjeggkre.
Det er mye tung materie om moral og etikk og rett og galt i denne episoden. Det er bra, for det er en veldig anspent episode i to deler og den er tung å se på til tider. Seven of Nine spiller også bra i denne episoden, men hallo. Det er Seven of Nine. Det er ikke mulig med dårlige episoder når du har Seven of Nine.
Greit, kanskje den med ostekakespisingen men det får være unntaket.
Evolution (Star Trek TNG)
La meg begynne med å si at jeg ikke på noen måte kan fordra Wesley Crusher. Det er alltid en eller annen drittunge i disse romseriene jeg ikke liker og Wesley Crusher er rimelig høyt på lista, men i denne episoden er han bra. Ingenting mot Wil Wheaton for øvrig, bare så det er nevnt.
Denne episoden føles som å feilsøke en Windows-datamaskin fra 2009 der ingen oppdateringer har blitt kjørt på mange år og du skal prøve å installere en ny printer fra 2025. Og denne datamaskinen vil ikke snakke med denne printeren under noen omstendigheter. Den åpner CD-stasjonen, starter WinAmp og spiller av hele Spice Girls-samlingen din, lager tjue nye Word-dokumenter på trass og starter på nytt i sikkermodus når du prøver å gjøre noe som helst.
Det er episoden. Virkelig. Det er en ufordragelig mann som snakker som en profet til stakkars Wesley Crusher og har en robot som heter THE EGG med seg og denne skal vi slippe ut i rommet og Enterprise bare... Vil ikke.
God musikk i denne episoden også, spesielt åpningstemaet. Det er et godt sommerminne å ligge i senga og høre på åpningen til denne episoden 20 ganger på repeat.