Ble i dag utfordret i Sonic-bilspillet til Nintendo Switch og spillet i seg selv er riktig så morsomt med flotte baner og bra grafikk.
Men jeg skjønner jeg har blitt gammel, for det er bare for mange pinnsvin i Sonic-universet nå. Hvor kom de alle fra? Hvorfor er de der? Hvorfor kan de alle kjøre bil??
Om du er en sånn en som liker tanken på å kjøre din egen webside men ikke har kunnskap og know-how om hvordan webben egentlig funker, sjekk HTML for People for en god introduksjon til HTML. Godt utgangspunkt, nydelig laget.
Fant ut at Daylight Computer er en ting og ble veldig sjarmert, selv om det i praksis "bare" er et Android-nettbrett med en litt annerledes skjerm. Jeg liker konseptet, og selv om prisen er ganske høy kunne jeg tenkt meg å prøve en slik, men sjansen for at de kommer i en eller annen fysisk butikk her til lands er vel heller liten.
Vi er altså på dag én. Den første dagen. Den førsteste dagen i denne nye perioden av det nye ferske politiske helvetet vi nå skal gjennom.
Dag én (1) og Musk har allerede sneket inn en nazisthilsen i talen sin som om ikke hele verden kan se ham gjøre det, for alle normale mennesker strekker jo ut armen på den måten når de snakker?
Faen, altså.
Jeg hadde en veldig rar sekvens av drømmer i natt, men den som sto mest ut var da jeg skulle velge meg en skissebok i en bokhandel, og ble fortalt at
Jo mer jeg tenker på det, jo mer koselig analogt og retro virker dette konseptet. La meg vise deg Paintboka mi, liksom!
Deretter gikk det over i en lang sekvens med fiktive japanske reklamefilmer, blant annet en for et selskap som tilbød seg å mure ferdig vegger som ikke var murt ferdig. Så da, så.
Det er ikke så lenge siden Norsk Programmering vant kode24 sin julekalender og jeg sa noen ord på vegne av laget og nå er jeg forsyne meg på'n igjen med enda mer surmuling om AI i samme slengen.
Det er kanskje litt risky å mene ting om AI i disse dager, men enn så lenge har jeg ikke sett noen grunn til å ikke stå ved det jeg allerede har sagt. Helt greit om jeg fremstår som en sur gammel gubbe som ikke forstår hvorfor AI er så bra og så viktig. Helt greit om kidsa downvoter meg helt ned på Sørlandskysten fordi jeg bare ikke bruker AI riktig, en gang.
Det fine er at ikke alle trenger å mene det samme, gjøre det samme, eller like de samme tingene. Mine meninger er nettopp det, meninger. Så det, så.
Jeg lurer på om ikke jeg blir nødt til å finne meg en måte å få skaffet tilgang til Design Tokens Course laget av Brad og Ian Frost. Ikke bare fordi det passer enormt bra med det jeg jobber med, men også fordi, vel, Brad Frost var på en måte den som startet hele designsystem-suppegurien for meg for snart ti år siden.
Jeg har, siden jeg begynte med Atomic Design, jobbet med sju forskjellige designsystemer, vært tech lead på fire av dem, og jeg er til stadighet forbløffet over hvor lite jeg egentlig kan om designsystemer fordi ting i det spacet flytter seg mer og mer for hvert år. Sånn sett kan man kanskje si at det er det som gjør det morsomt; jeg kan absolutt gjøre jobben og gjøre den bra, men forstår jeg den egentlig?
Kan jeg kalle meg en designsystem-ekspert nå, liksom? Har jeg blitt en designsystem-kis? Er det min nisje? Jeg hører stadig flere bruke begrepet "design engineer" om sånne som meg, så kanskje jeg er en slags design engineer? Hva heter det i så fall på norsk?
Det er en veldig dyp og eksistensiell greie å føle at jeg kanskje har landet på riktig karrierevei her i livet, spesielt når jeg ikke føler at jeg har landet i det hele tatt.
I dagens episode av "Everything old is new again": Make WordArt!
Ikke visste jeg at jeg kom til å trenge en WordArt-generator igjen i livet mitt men for å være helt ærlig, om ikke du trenger en WordArt-generator så er det kanskje på tide å legge inn årene for godt. Selvfølgelig trenger jeg WordArt. Og det gjør du også. Og alle du kjenner, i alle sammenhenger fra bryllupsinvitasjoner til dugnadsinnkallinger og passiv-aggressive brev til sjefen om overføring av plusstid fra i fjor til i år.
Og mer fra Kevin Powell, What CSS length unit should you use? er et glimrende flowchart til alle de nye fancy CSS-størrelsesenhetene som finnes, fra mainstays som rem og em til nyere, morsommere enheter som cqi. Jeg burde oppdatere meg mer på akkurat dette, faktisk.
Kevin Powell har laget en videoserie på Youtube med introduksjon til HTML og CSS, og det ser ut til å være en fordømt bra innføring i moderne frontendutvikling for nykommere. Ut fra det jeg kan se dekkes det aller meste av det jeg mener en nykomling bør være innom, så dette går rett på min anbefalingsliste!
Rett før årets nyttårsfeiring ble jeg kjent med verkene til Saul Leiter, og jo mer jeg ser på bildene han tok, jo mer fascinert blir jeg over bruken av farger og negativt rom. Jeg har begynt å få litt sansen for gatefotografi i det siste og om jeg kommer noe i nærheten av verkene til Leiter noensinne, så tror jeg at jeg skal si meg veldig fornøyd.
Chat with the Professor fra Pokémon Legends: Arceus er en nydelig påminnelse om at når verden er kjip, så er det mye trøst og varme i musikken fra Pokémon-spillene, i det minste for min del.
Det er også en påminnelse om at jeg burde spille gjennom Arceus igjen snart, for det er et herlig spill.
...Jeg må slutte å prate med meg selv.
Jeg, som nerder flest, er over gjennomsnittet glad i gadgets, men jeg må si at RG35XXSP er en av de kuleste tingene som har landet i mitt fang på veldig lenge.
Jeg har plenty av retrokonsoller og måter å spille gamle spill på, men det er noe med denne som bare er riktig, og jeg tror det er fordi den gjør eksakt nok og ikke noe mer. Skjermen er akkurat stor nok og har akkurat passe oppløsning. Prosessoren er akkurat kraftig nok. Knappene og formfaktoren er akkurat sånn den bør. Og prisen er helt passe.
Og nå er den til og med på salg!
Så gjør som meg, kjære nerdekompis, og kjøp deg en RG35XXSP du også, legg inn muOS og en masse gamle spill og bare kos deg for det har du jammen fortjent. Den er liten nok til at den får plass i sekken så du kan ha det trivelig på toget eller bussen, til og med!
Har kommet hjem fra surströmmingslag og må moderere meg litt i forhold til min tidligere post.
Det var fantastisk koselig. Det luktet ikke ille i det hele tatt. Men vi er nok ding dong kykelikokos.
Det ble bevist i årets surströmmingsleker, vår variant av de olympiske leker. Vi konkurrerte i quiz, bygging av tårn med marshmallows og spaghetti, tegning av ordspråk, papirfly-flyvning, tennisballkasting og "finn ut hvor mange telys, klesklyper og fyrstikkesker vi har gjemt i hagen."
Disse lekene tas på aller høyeste alvor og er meget kompetitive og selvfølgelig er det alltid noen som jukser, uten å nevne navn. Vårt lag vant ikke. Men vi jukset ikke heller. Så det, så.