I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort på veldig lenge: semesterregistrert meg.

Logget inn på StudentWeb. Betalt semesteravgift. Semesterregistrert meg og meldt meg opp til fag, valgt hvilke valgfag jeg ønsker å ta. Lagt en plan.

Jeg skal tilbake på skolebenken fra og med i høst. Bachelor i pedagogikk, intet mindre, på deltid. Samlingsbasert. I seks år! Herregud, seks år med studielivet på toppen av full jobb som utvikler! Jeg må jo være gal.

Men samtidig som jeg er gal føler jeg meg veldig smart, for dette er noe jeg har lyst til å gjøre også.

Jeg har tenkt på det helt siden jeg jobbet som fagansvarlig ved Fagskolen Kristiania, egentlig. Jeg trives veldig godt med pedagogikk. Jeg synes det er spennende og givende å jobbe med og jeg tror jeg har noe å gi andre der. Jeg skulle ønske jeg hadde mer kunnskap om det. Og etter å ha tenkt på det en god stund i våres la jeg det fra meg fordi det har vært så mye annet å holde på med.

Men så kom det forsyne meg en restplass ved Høgskolen i Innlandet. Pedagogikk, samlingsbasert, deltid. Bachelorgrad, 180 studiepoeng. Seks år. Seks år med samlinger og lesing og oppgaveskriving og innleveringer og læringsplaner og hardt arbeid, på toppen av å jobbe full stilling.

Mine foreldre gjorde noe sånt da de var godt voksne og hadde fått barn og rekkehus og hele pakka. Jobbet som lærere og tok videreutdanning. Jeg har blitt fortalt at det var latterlig tøft. Tok jeg det som en advarsel? Åpenbart ikke siden jeg nå sitter her selv.

Men det er noe jeg har lyst til. For jeg er ikke helt sikker på at det å være utvikler er noe jeg skal være resten av arbeidslivet mitt.

Nå har jeg holdt på i snart 15 år med å skrive kode og lage nettsider som et levebrød. I høst er det 21 år siden jeg tok i HTML og CSS for første gang. Jeg har holdt på med dette så lenge nå at jeg ofte glemmer hvor mye jeg egentlig kan, for fagfeltet beveger seg så fort at det nesten er umulig å henge med i svingene. Om jeg skal jobbe som utvikler frem til jeg blir pensjonist så snakker vi 33 år til. Det er... Ganske lenge å sitte og holde på med JavaScript.

Derfor er det kanskje ikke så dumt å ha litt andre ting å spille på? Branche ut litt? Faktisk ta skrittet jeg har drømt om å ta en stund og komme meg tilbake på skolebenken og lære noe nytt? Om alt går etter planen vil jeg være 43 år når jeg er ferdig med dette prosjektet. Da er jeg eldre, men ikke så gammel ennå at det er for sent å tenke på et lite eller stort karrierebytte.

Det hadde jo vært gøy å prøvd seg innen høyere utdanning igjen en eller annen gang. Kanskje finne meg en litt annen nisje innenfor IT som ikke bare handler om utvikling men også arbeid med mennesker. Kanskje jeg får helt elsk for pedagogikk og bare vil jobbe med det.

Og kanskje det ikke faller i smak i det hele tatt. Kanskje arbeidslasten blir for høy og jeg ikke klarer å levere det jeg skal. Kanskje jeg må gi meg fordi det skjer andre ting på hjemmebane. Det er selvfølgelig en mulighet oppi alt dette.

Men jeg skal iallefall gi det et ærlig forsøk, bare fordi jeg har lyst. Fordi det beste tidspunktet å gjøre det på er her og nå. Fordi jeg kan. Fordi det går an. Fordi jeg er verdt forsøket.